Å ta vare på seg selv er ikke egoistisk. Det er livsnødvendig. Ikke bare for trivselen, men for kroppen. Ja, for ånd, sjel og kropp. Og tar du ikke vare på deg selv, kan du ikke klare å ta vare på andre på en god måte.
Som kristne er vi flinke til å tjene. Det er en viktig del av troen vår. Men vi kan bli litt for flinke. Noen nærmest selvutslettende. Og noen blir utnyttet, fordi de er snille. De stiller gjerne opp, men de opplever sjeldent det motsatte. Det er ingen god følelse.
I går var jeg hjemme. Helt uten noen forpliktelser. Med tekoppen. Og mange gode samtaler med vår Wheaton terrier, Poirot. Utrolig hvor mye kjærlighet og god oppmerksomhet som finnes i en hund. Det ble en god dag. Så langt.
På ettermiddagen ble jeg dårlig. Pusteproblemer på grunn av lungesykdommen. Et hjerte som slår veldig urolig. Øresus som tar overhånd. Må kaste opp. Slik er også mine dager.
Livet er litt av hvert.
På kvelden kjenner jeg meg bittelitt bedre og blir med min kjære på besøk til gode venner. Med årene forstår man hvor mye vennskap betyr. Vi blir ikke så lenge. Formen er ikke på topp. Hjerte og lunger og øresus krangler fortsatt med meg. Undres på hvordan natten blir. Det er sjelden de er gode.
Men alt kviler i Guds hender - også mitt liv. I kveld kommer jeg nok en gang til å be det som er blitt 'min' bønn:
"I din hånd overgir jeg min ånd." (Salme 31,6)
I dag har jeg nok en gang gjort meg erfaringer med selv-ivaretagelse. Jeg er helt sikker på at jeg kan bli mye flinkere til det. Poirot ligger ved siden av meg og passer på meg.
Takk for artiklen om å ta vare på seg selv. Erfarer det samme Gjerne mer om å slike ting og hverdagslivet. Bli Bevart i troen, tross prøvelswr
SvarSlett