Om å ha øye bare for Herren, del 4

Her er fjerde og siste del av artikkelen til Wade Taylor. Første del ble publisert 21.desember, andre del 24. desember og tredje del 27.desember:

Når foreldre, som har små barn planlegger å gå ut uten å ta barnet med seg, så spør barnet: 'Hvem skal passe på meg?' Dette ligger latent i barnet. Jesus sier at vi kan ikke komme inn i Guds rike uten at vi blir som et lite barn. Denne barnlige tilliten og avhengigheten er viktig for vår himmelske Far.

Det finnes et prinsipp i Guds rike som ikke har noe å gjøre med rett eller galt (kunnskapens tre). I stedet har det å gjøre med holdningen bak handlingen, som vil produsere enten liv eller død (livets tre). Dette er fordi Herren bruker omstendighetene til å produsere i oss en indre åndelig kvalitet.

Derfor forteller Guds ord oss at "alle ting samvirker til gode..." (Rom 8,28). Det er ikke tingene som virker i seg selv, men det er Gud som bruker selv forferdelige ting for at Hans hensikt skal oppnås - Sønnens bilde formet i oss. Når vi forstår og aksepterer dette har vi en retning eller 'en Åndens vei' som vil bringe oss til et sted av et høyere kall og hensikt. Og da vil ingenting være i stand til å få oss til å vende oss bort fra denne veien.

Nå er det slik, at de vanskelige forholdene jeg står overfor bare vil forbedre med Herren, hvor Han vil lære meg, ikke bare Hans veier, men Guds rikets prinsipper (Bergprekenen - hensikten bak handlingene). Min kapasitet for det åndelige (evnen til å fungere i Åndens sfære) vil også bli utvidet.

David kvalifiserte for Israels trone mens han oppholdt seg i fårekveen ute i ødemarken, og tronen ble etablert mens han oppholdt seg i en mørk hule. Dette bør oppmuntre oss til å opprettholde en rett holdning mens vi oppholder oss i våre fårekveer av Herrens forberedelse. Bare når vi blir testet i mørket i hva som synes for oss å være en hule, uten noe tilsynelatende lys, vil vi bli ført dit at vi ser at vi ikke har flere evner og krefter å bruke.

Bare da vil vi være i stand til å si med David:

"Herren er mitt lys og min frelse, hvem skulle jeg frykte? Herren er mitt livs vern, hvem skulle jeg engstes for ...For han gjemmer meg i sin hytte på den onde dag, han skjuler meg i sitt skjermende telt. På en klippe fører han meg opp. Nå løfter jeg mitt hode høyt over mine fiender rundt omkring meg. Jeg vil ofre jubeloffer i hans telt. Jeg vil synge og lovsynge for Herren." (Salme 27,1 og v.5-6)