23. juli reiste vi med bil til sammen med vår venn Faust til det som hadde vært vårt Gross-Schützen. Landskapet fra Pressburg til Gross-Schützen er full av åser, skoger og hager. Vi så 22 lag med kyr som ble brukt for å ta inn kornbåndene. Noe av det ble transportert med vogner hvor toppen var satt sammen av seljegrener. Veiene er av sement. Det er innhøstingstider. Gross-Schürzen ligger omlag 128 kilometer nord for Pressburg. Her bor det 3000 mennesker, 2700 av dem er katolikker og 300 er protestanter.
Hutterianere som har forlatt sin tro. Disse er etterkommere av kommuniteten i Gross-Schützen. Bildet er tatt på begynnelsen av 1900-tallet. Mange av etterkommerne etter denne kommuniteten lever i Slovakia og Moravia i dag. Noen av dem har funnet som vei inn i evangeliske menigheter den siste tiden.
Vi kom hit ved 14.00-tiden. Det er fremdeles en vakker gård - et hof - som ligger oppe på en liten høyde. En vakker elv, som kalles Rudava, renner gjennom gården på den sørlige og østlige siden. Fire a husene i byen er anerkjent som historiske bygninger og blir bevart. Det er forbudt å ta ut en nagle eller sette inn en. Husene er av stein. De små vinduene har jerngitter. Takene er av strå.
Møllen i Gross-Schützen, som den så ut på tiden hvor Michael Waldner.
Vi så et gammelt vannhjul, her i kommuniteten, men det var gammeldags. Alle kammerne og drivhjulene er av tre, og fremdeles fra tiden til våre kjære brødre, og svært pent laget. En kniv-jeksel sitter fortsatt der og blir brukt av landsbyens bønder. I nabolaget så vi noen krusifikser, og det er ingen selvstendige gårder, alle lever i landsbyen.
Allerede i 1706 ble kommunitetens medlemmer tvunget til å bli katolikker, men det var ført i 1725 at det første barnet ble tvangsdøpt av en prest. I 1777 ble en stor katolsk kirke bygget i landsbyen, noe som førte til at mange falt fra troen. Noen av de som forsøkte å flykte, ble innhentet, straffet og bedt om å frasi seg sin tro. Omlag 120 fot unna kirken finnes det en hule med et tårn. Det var der brødrene ble avstraffet.
Ringer og lenker ble festet til en vegg hvor brødrene ble torturert til de frasa seg sin tro. Vi kan fremdeles finne katolikker i landsbyen med etternavnet Wollmann og Walter. Vi besøkte en av familiene Walter i deres hjem, og så to krusifikser på veggen. De mottok oss vennlig og broderlig. Han viste oss lovbøker som inneholdt regler for avstraffelse fra årene 1500-1600. Han gav oss også en oversikt over instrumenter som ble brukt til avstraffelse og tortur, men professor Faust forbød ham å gi oss noe.
I nabolaget så vi kvinner som samlet kornaks. Det minte oss om det som skjedde på Ruts tid. Brønnen brukes av alle landsbyens innbyggere. Vi møtte en knivsmed, hvis yrke er blitt ført videre fra generasjon til generasjon i 390 år. Han ga oss en kniv.
(fortsettes)
----
Dette er del 19 av artikkelserien til Peter Hoover. Første del ble publisert tirsdag 16.august, andre del onsdag 17. august, tredje del onsdag 21. august, fjerde del mandag 29. august, femte del onsdag 31.august, sjette del søndag 4. september, syvende del onsdag 28. september, åttende del onsdag 5. oktober, niende del mandag 10. oktober, del 10 torsdag 20. oktober. del 11 mandag 14.november, del 12 tirsdag 15. november, del tretten, onsdag 16. november, del 14 mandag 28.november, del 15 onsdag 30. november, del 16 torsdag 1. desember, del 17 mandag 6. desember og del 18 tirsdag 6. desember. Artikkelserien er basert på dagboken til Michael Waldner fra 1937
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar