Det er nå Den romersk-katolske kirken som eier det landområdet som brødrene tidligere eide, og som de måtte forlate på 1700-tallet på grunn av sin tro. Den romersk-katolske kirken leier nå ut jorda til bønder som har bosatt seg i husene og dyrker jorda. Gravplassen som fantes på Gross-Schützen er ikke lenger å finne. Det er beitemark der nå. På den katolske kirkegården fant vi igjen navnet Walter sammen med noen krusifikser.
Vi dro så tilbake til Pressburg. Der så vi noen gamle maskiner, gamle ploger, møller, vevstoler, spinnehjul og keramikk. Vi så også mye servise fra våre forfedres tid fra årene 1500-1700, og i tillegg til dette mye keramikerutstyr.
Vi besøkte den gamle katolske kirken i Pressburg, som ble bygget på 1400-tallet, fordi vi hadde et håp om å finne igjen skrifter fra våre forfedre. Vi fikk tilgang til dem. De ble oppbevart i et treetasjes tårn. Vi måtte gå opp en vindeltrapp. Det var tre hengelåser på døra til rommet for disse bøkene ble oppbevart. Rommet var 16 ganger 30 fot og 10 fot høy. Mange av våre konfiskerte bøker var fremdeles der. Men beklagelig vis fikk vi ikke røre ved en eneste en av de. Midt i rommet var det et stort rundt bord.
Vi ble vist en bok hvor det fremgikk hvordan Bruderhof hadde inngått en avtale med landeieren vedrørende vingården. Det viste seg å være fra tiden hvor Heinrich Hartmann levde.
Sabatisch-fellesskapet i Slovakia i dag med klokketårnet i sentrum, og med møllen til høyre. På samme måte som med Michael Waldner rapporterer fra 1930-tallet har jeg (Peter Hoover) funnet at folkene som bor her er veldig vennlige, og de er glade for å møte anabaptiser som kommer langveisfra. Men på grunn av deres lange forbindelse med kommunistiske Tsjekkoslovakia har tysken deres blitt nesten borte.
24. juli reiste vi med bil fra Pressburg til Sabatisch (nå kalt Sobotiste i Slovakia). Stedet ligger drøyt 144 kilometer nordøst for Pressburg. Det er gode sementveier. Landsbygda er kupert og jorda er lys. Underveis så vi mange kyr og landsbyer, mange vingårder og felt med kornavlinger. Det var vakkert.
Sabbatisch var 2.800 innbyggere, 1.700 av dem er katolikker og 1.100 er enten protestanter eller jøder. Elven som renner gjennom denne byen bærer navnet Myjava. Den er 30 fot bred og omgitt av steiner. Sabbatisch er en vakker landsby og ligger i et bredt dalføre. I tidligere tider fantes det et Bruderhof en snau halv kilometer fra byen Sabbatisch. Landsbyen er den tidligere eiendommen til Bruderhof og har vokst sammen med byen med samme navn. Husene tilhørende Bruderhof kan fremdeles sees. Sabbatisch ble grunnlagt i 1545. I 1557 ble våre kjære forfedre fordrevet fra dette stedet, men de kom tilbake i 1591.
39 av husene tilhørende Bruderhof står der fremdeles. Husene er av stein, takene for det meste av steinheller, bare noen få av dem med stråtak. Klokketårnet til Bruderhof står der fremdeles. Det er 40 fot høyt, bygget av stein og svært godt bevart.
Vertshuset og de to Bruderhof-kjellerne er fremdeles i bruk. De tilhører hele landsbyen. En av kjellerne er 14 ganger 60 fot og den andre noe mindre. De har ingen trapp men en rampe. Alle bøndene oppbevarer vinen sin og andre ting her. Gjestgiveriet drives på rundgang og et eventuelt overskudd gis tilbake til landbyen. Når en bonde går fordi med sine kyr må vertshuseieren gi ham et glass vin av bondens egen vinkjeller.
(fortsettes)
----
Dette er del 20 av artikkelserien til Peter Hoover. Første del ble publisert tirsdag 16.august, andre del onsdag 17. august, tredje del onsdag 21. august, fjerde del mandag 29. august, femte del onsdag 31.august, sjette del søndag 4. september, syvende del onsdag 28. september, åttende del onsdag 5. oktober, niende del mandag 10. oktober, del 10 torsdag 20. oktober. del 11 mandag 14.november, del 12 tirsdag 15. november, del tretten, onsdag 16. november, del 14 mandag 28.november, del 15 onsdag 30. november, del 16 torsdag 1. desember, del 17 mandag 6. desember, del 18 tirsdag 6. desember og del 19 torsdag 8. desember. Artikkelserien er basert på dagboken til Michael Waldner fra 1937
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar