En lang dags ferd mot natt

Her hvor jeg bor er det en strålende vakker vinterdag. Etter all tåken, regnet og glatte veier, er det noe forfriskende over det snødekte landskapet som solen leker seg med og lager funklende diamanter i.

Men det er utenpå.

30. januar 2017 går over i historien som en dag hvor "prestene, de som gjør tjeneste for Herren står gråtende mellom forhallen og alteret" (Joel 2,17) Prestene - i betydningen de som bærer frem ydmyke bønner på vegne av folket. I dag deler jeg sorgen sammen med alle de prestene og alle de av mine trossøsken som tapte kampen mot den nye vigselsliturgien i Den norske kirke. For - jeg har ingen illusjoner om at dette angrepet på Guds ord stanser ved Den norske kirkes dør. Vi som tilhører frikirkelige trossamfunn står nå for tur.

Og de som måtte tro at det nå endelig blir ro rundt denne saken i Den norske kirke tar feil. De som har satt seg som mål å overta denne kirken og sette Guds ord til side er ikke ferdige. Noen dager før beslutningen ble tatt skrev Klassekampen (fredag 27.01.2017) om hvor det neste slaget står: altruistisk surrogati, eggdonasjon, og ikke minst kampen for polyamori - det å ha flere kjærlighetsforhold samtidig.

Mantraet som gjentas er dette: Størst av alt er kjærligheten.

Noen tror at det er et bibelsted. Men det er det ikke. I Bibelen står det: Størst BLANT dem er kjærligheten, for kjærligheten er ikke noe løsrevet. Den kjærligheten Bibelen beskriver står alltid sammen med sannheten - og troen og håpet.

Det er ganske illustrerende at lederen i kirkerådet, Kristin Gunleiksrud Raaum, under kirkemøtet i Trondheim tok til orde for en fornyelse av "skriften og livet" (Klassekampen 27. januar, side 6). For det er nettopp det dette handler om: en omskriving av Guds ord. Vi har nå fått en vigselsliturgi som er kjemisk fri for henvisning til skriftsteder som omhandler det bibelske ekteskapet.

Det som nå skjer i Norge er en lang dags ferd mot natt. Den norske kirke har i dag omdefinert ekteskapet og har endret sin skapelsesteologi om ekteskap, familie og barn. Fra og med i dag er det offisiell kirkelære i denne kirken at kjønn er irrelevant i den kristne ekteskapet.

Og dette sier de ikke er kirkesplittende. Men bruddet med de store historiske kirkesamfunnene har nå funnet sted, og selv om Den norske kirke er en majoritetskirke her til lands har den satt seg selv på sidelinjen i det store kirkelige fellesskapet.

Den store ørkenvekkelsen på 300-400 tallet var en reaksjon på en stadig mer verdsliggjort kirke. I djup fortvilelse over det som skjedde i kirken søkte menn og kvinner ut i ørkenen for å søke Herren og be. Vi trenger en ny gjennomgripende vekkelse i Norge. Bibeltroende må finne inn til hverandre - og det skjer i økende grad nå - for at lyset må skinne i mørket.