Bønnens misbruk: Manipulerende bønner

Det begynner å bli mange år siden jeg opplevde dette første gang, men opplevelsen sitter ennå i kroppen. Jeg deltok på en bønnesamling i en menighet. Hvilken kan være det samme. Atmosfæren var nokså anstrengt. De som var kommet sammen for å be denne kvelden var ikke så mange. Men de ba intenst.

Men det var ikke det som overrasket meg: det var det de ba om.

Den ene etter den andre ba for menighetens pastor om at Gud måtte åpne hans øyne så han kunne se og høre fra Gud. Slik de ordla seg var det tydelig at han ikke gjorde det. De som ba derimot både så og hørte fra Gud, og det de så var rett, mens pastoren tok feil. Og de var frimodige: de ba om at Gud måtte fjerne pastoren om han ikke snart så det de så. I deres oppfatning var pastoren problemet, mens de var svaret.

Det var første gangen jeg opplevde fenomenet: manipulerende bønner.

Siden har jeg møtt det mange ganger.

Manipulerende bønn er en måte å bruke bønn på for å få frem sin egen agenda og sine egne meninger. Det er egentlig ingen bønn i det hele tatt, kun en åndeliggjøring av ens eget kjødelige sinn kledd i et åndelig språk.

Det er et misbruk av bønnens innerste vesen, i den hensikt å oppnå noe som fremhever en selv og et forsøk på å skaffe seg en posisjon.

De som bedriver dette misbruket av bønn er ofte mennesker som er blitt såret eller skuffet over menighetens ledelse. De mener seg ikke sett, deres nådegaver er blitt oversett og de mener selv at Gud har vist dem noe andre ikke har sett. Om ikke de andre ser det de har sett vil det ikke bli vekkelse eller fornyelse i menigheten, eller Guds vilje vil ikke skje. Så kommer de sammen med likesinnede for å be dette frem. Bønnene blir ofte motbønner. Man ber mot noe.

Hva er resultatet av slike manipulerende bønner? Som oftest mistenksomhet, splid og splittelse. De er kjødelige i sitt vesen og skaper kun kjød. Jeg har sett så mange bønnegrupper og også noen menigheter ødelagt av dette, og jeg har sett mange pastorer bli deprimerte og satt på sidelinjen. Som regel er menigheten ukjent med det som skjer. De som holder på med dette organiserer gjerne selv slike bønnesamlinger og da sørger de for at bare de kommer som er av samme mening som dem selv eller er lette å la seg overtale. Bønnen er da også ofte preget av en overåndelighet.

Vi må våge å snakke om disse tingene. Trolldomsånden må avsløres! Mennesker som driver med dette må aldri få ledende posisjoner i en menighet. Da vil menigheten raskt gå til grunne.