På randen av krig, del 26

Dette området av Linz i Østerrike (bildet) ble hjemmet til et blomstrende anabaptistisk fellesskap i 1520-årene  ledet av brødrene Wolfgang Brandhuber, Hans Schlaffer og andre. De troende her hadde alt felles, men hvert utvidede hushold ble sin egen 'kjerne-familie', ledet av familiens hode, på en måte ikke ulikt den moderne patriarkalske bevegelsen. Men myndighetene sørget for å ødelegge disse fellesskapene i 1529.

Vi kom oss over elva Enns og til byen Linz. Den har 120.000 innbyggere. 72 av våre brødre og søstre ble offer for myndighetene her og ble drept for sin tros- og overbevisning. Det skjedde i 1529. Vi dro også til byen Wels. Her ble 10 av våre trossøsken drept. Vi dro så til Salzburg hvor 38 av våre forfedre led martyrdøden.

Deretter dro vi til Basel i Sveits. Byen har 160.000 innbyggere. Vi er nå i Frankrike. Her er det mange flokker med storfe, og mange sauer og gjerder over alt. Franskmennene har få barn, og de beklager seg over at de dør ut. For hvert barn som fødes betaler myndighetene en stor sum.

Basel, langs Rhinen i Sveits. Hovedsete for kristne biskoper tilbake til Romertiden. Byen har også vært et hjem for mange anabaptister til ulike tider. The St.Chrischona Pilgermission støttet av mennonitter fra Sveits og det sørlige Tyskland har fortsatt sitt arbeid på dette stedet siden 1840.

3. august ankom vi Paris klokken tre om ettermiddagen. Byen har fem millioner innbyggere. Her ble vi møtt av Hardy Arnold. Han gav oss en broderlig omfavnelse og vi snakket om mange ting. Vi trengte en tolk på vår vandring rundt i byen. Vi gikk til den store verdensutstillingen. Vi kan ikke beskrive alt det vi så der med noen få ord. Høye tårn, med heiser, en telefon hvor du kan se personen du snakker med, solen, månen, stjernene, regn, snø, skoger - alt dette synes så virkelig. Russland viser frem mest maskiner og høye bygninger.

Verdensutstillingen i Paris i 1937, beskrevet her av Michael Vetter. Folk fra hele verden deltok i denne ekstraordinære begivenheten, men lite kunne de ane om hvordan Paris ville se ut om bare noen få år etter.

24. august reiste vi fra Paris med tog gjennom et bølgende landskap med mye busker og små trær, opp til den engelske kanal, og der gikk vi fra toget ombord i et skip. Det var så tåkete at skipet måtte la sitt horn lyde hvert andre minutt. Vi anløp Newhaven i England. Tollere gikk gjennom bagasjen vår. Det tok ham 50 minutter. Vi takker Gud for at det gikk bra. Bakkene her er hvite, og kuperte med en god del trær, busker og hekker.

Om kvelden den 24. august kom vi til London og vi oppholdt oss der natten over.

25. august forlot vi London klokken 11 på formiddagen og klokken 2 om ettermiddagen møtte våre brødre og søstre oss noen kilometer fra gården på en vennlig måte. Vi ble møtt med sang fra hele fellesskapet. Men det virket ikke som enheten dem i mellom var like sterk som før. Kjærligheten og tilliten var redusert. Jeg ledet bønnesamlingen og leste fra Filipperbrevet 2.

Tilbake i England til de vakre åsene i Cotswold. Et flott sted for de troende å vokse opp - bortsett fra at flesteparten av dem var tyskere, attpåtil pasifister, har alt felles, og det mens den største krigen i menneskehetens historie var i ferd med å bryte løs.

26. august var en overskyet dag. Det ble tresking og halmen ble bundet på nytt ved hjelp av et bindemiddel som var plassert på baksiden av treskemaskinen. Hveten kommer fra maskinen i fire kvaliteter. Nekene fraktes på en skinne med to hjul og halmen ble raskt solgt. Når treskingen var over hadde vi over 666 tønner hvete, 320 tønner rug og 200 tønner havre. De har 60 melkekyr og fire melkemaskiner.

Klærne, som er en gave fra Canada, har kommet. Hvilken glede det utløste! De ble pakket ut og en del av dem distribuert, mens resten ble gjemt til jul. Emma Basel ropte ofte ut: Å, så vakkert!

27. august kom Emma Basel gråtende. Hun hadde hørt at vi skulle reise tilbake 17. september. Hun sier at det er så mye som skulle ha vært ordnet opp i.

28. august fikk vi et kjært brev hjemmefra og var veldig glad for å høre fra dem. Regnet øser ned.

(fortsettes)
----
Dette er del 26 av artikkelserien til Peter Hoover. Første del ble publisert tirsdag 16.august, andre del onsdag 17. august, tredje del onsdag 21. august, fjerde del mandag 29. august, femte del onsdag 31.august, sjette del søndag 4. september, syvende del onsdag 28. september, åttende del onsdag 5. oktober, niende del mandag 10. oktober, del 10 torsdag 20. oktober. del 11 mandag 14.november, del 12 tirsdag 15. november, del tretten, onsdag 16. november, del 14 mandag 28.november, del 15 onsdag 30. november, del 16 torsdag 1. desember, del 17 mandag 6. desember, del 18 tirsdag 6. desember, del 19 torsdag 8. desember, del 20 fredag 16. desember, del 21 søndag 18.desember, del 22 onsdag 28. desember, del 23 torsdag 29. desember, del 24 tirsdag 10.januar og del 25 mandag 16. januar.  Artikkelserien er basert på dagboken til Michael Waldner fra 1937.