40 dager til å vende om, leve enklere og mer radikalt

I seks uker fremover har kirken gitt oss en stor gave: fasten. Og denne fasten, den lengste av alle kirkeårets faster, ender opp med den strålende påsken!

Den store fasten begynner med Askeonsdag, som altså er i dag. Dagen i dag har fått sitt navn etter et av de viktigste fastesymbolene i Det gamle testamente: asken. Dette er først og fremst botens dag. En dag hvor man igjen blir minnet om at man er dødelig. Folket i Ninive kledde seg i sekk og aske da de fastet. Profeten Daniel strødde aske over seg da han ropte til Gud da han ropte til Gud om nåde:

"Jeg vendte meg til Herren Gud for å søke ham med bønn og rop om nåde, for å faste i sekk og aske." (Dan 9,3)

Denne dagen søker mange til kirken for å få tegnet et askekors i sin panne. Asken som tegnes på kroppen minner oss om at hele mennesket er preget av synden, men mer enn det! Det er et kors som tegnes på vår panne. Nådens tegn fremfor noe annet. Hele mennesket omfattes av den.

"Asken," skriver Peter Halldorf i sin bok "Hellig år": "taler sitt tydelige språk ved begynnelsen av fastetiden: Den er livet som sloknet, ilden som døde ut, kjærligheten som kjølnet. Asken tegner på kroppen vår det samme som apostelen skriver med sin penn: 'Syndens lønn er døden'. Som symbol på bot og omvendelse lar asken meg forstå at jeg må forandre levemåten min." (Peter Halldorf: Hellig år. Luther forlag, side 96)

Og det er her fastetiden må sees på som en gave, en ny mulighet. Det gis oss 40 dager til å endre på og forenkle ting, til å omvende oss og gå en annen retning. Hvordan vi vil bruke disse dagene er opp til oss.

Kanskje en av de tingene du og jeg kan gjøre denne fasten er å gå til skrifte. Det tror jeg vil gjøre godt for mange av oss.

Askekorset som tegnes i vår panne, nå ved innledningen av fastetiden, er tegnet på at vi tilhører Kristus, den korsfestede og oppstandne.

God fastetid!