Fastebetraktninger 2017, del 11: En Bibel merket av tårer

En bitteliten setning grep meg så sterkt i dag. Jeg leste om faren til Sergey Rakhuba, som er president for det som nå heter Mission Eurasia, og som tidligere het Russian Ministries, et misjonsarbeid som i sin tid ble startet av Anita og Peter Deyneka jr.

Sergeey Rakhuba er opprinnelig ukrainer, nå bosatt i USA. Han forteller at hans far er på vei dit for å feire sin 90 års dag. Gripende forteller sønnen om faren som tar avskjed med sin avdøde kone på den lokale gravlunden. Han har pakket for den lange reisen. Han tar med seg de mest verdifulle tingene han har: Fiolinen som har vært hans følgesvenn gjennom hele livet. De er uadskillelige de to. Han har med seg Bibelen sin, og en liten eske med gamle svart-hvitt fotografier av sine venner og sin familie, samt originalene til hans dikt.

Et langt levd liv i en fiolinkasse, en eske med fotografier, noen dikt og en Bibel.

Det som griper meg er hva sønnen skriver om sin fars Bibel: Den slitte og velbrukte Bibelen har sider som er blitt merket av mannens tårer. Det vitner om et prøvet liv, om en beder som ber for sine over en åpen Bibel mens tårene faller på de flortynne bibelbladene. Så gripende! Så sterkt!

Men historien forteller også om et følsomt og sårbart menneske: en fiolin og selvskrevne dikt.

Jeg har merket meg dette: mange ukrainske og russiske baptister elsker lyrikk. Som mange av dere vet har jeg vært involvert i misjonsarbeid i Russland og Ukraina i mange år, ikke minst i arbeidet for de forfulgte kristne, og jeg har møtt mange baptister fra disse områdene. Mange av dem har det til felles at de skrev dikt. Det gjorde faren til Georgij Vins, og det gjorde sønnen. Og det gjorde Aida Skripnikova. Hun ble faktisk arrestert på gaten i daværende Leningrad for å ha delt ut prospektkort med sine selvskrevne kristne dikt. Disse diktene, som våre ukrainske og russiske trossøsken skriver, er inderlige, personlige beretninger om Herren og livet med ham.

Jeg blir så glad og oppmuntret når jeg ser bildet av far til Sergey Rakhuba. En god mann, en hengiven og oppriktig og ydmyk kristen. Et eksempel for andre. Måtte den lange reisen gå godt og måtte han få en velsignet feiring av 90 års dagen, og måtte Herren velsigne alle hans livs dager.

Jeg vil minnes hans Bibel også - den som er merket av tårer. Er din Bibel velbrukt?