Fastebetraktninger 2017, del 7: En invitasjon til å bli elsket

Vi bærer alle på drømmer. Dette er min drøm! Å gjenvinne så mye helse at jeg kan gå i fjellet igjen. Sitte på en fjelltopp og se blåne bak blåne. Nyte tinder og villskapen. Kjenne stillheten. Høre fra Gud.

Men det er en drøm slik det er nå. Likevel - ingen skal få ta fra meg drømmen.

I mellomtiden lærer jeg meg for tiden at bønn er en invitasjon til å bli elsket.

For mye av vår bønn handler jo om dette: Å få noe fordi det er så mye vi synes vi trenger.

Men bønn er ment å være noe ganske annet: bønn er en invitasjon til å komme hjem, til å bli elsket, stelt med og få nye krefter. Bønn er å bli blottstilt og omfavnet.

Den beste definisjonen på en bønn har en kvinne gitt meg - Teresa av Avila. Hun sa det slik: "Å be er å omgås i vennskap og tale ofte og lenge med den som vi vet elsker oss."

For tiden lar jeg meg bli elsket av Ham.