Min troshelt - brobyggeren Lev Gillet

I går kveld, i forbindelse med gudstjenesten vår i Kristi himmelfartskapellet, feiret vi minnet om en av mine troshelter - brobyggeren Lev Gillet (bildet), bedre kjent under pseudonymet "En munk fra Østkirken".

I forholdet til mine medsøsken i troen ser jeg etter det som forener oss, ikke det som skiller, og jeg kjenner virkelig på en djup takknemlighet til alle som raust har fortalt meg om deres tro og deres kirkelige tradisjon. Det er alltid noe å lære.

Det er i dette arkimandrit Lev Gillet er et forbilde for meg. Lev Gillet bygget broer mellom tradisjoner og mennesker. Som vi gjør i Kristi himmelfartskapellet. Hit kommer lutheranere, pinsevenner, baptister, misjonsforbundere, pinsekarismatikere, et par katolikker. Vi ber sammen og vi feirer gudstjeneste sammen, ja, vi bryter også brødet sammen.

Fader Lev Gillet ble født i Saint-Marcellin (Isére) i Frankrike på Kristi forklarelsesdag 6. august. Året er 1893. Etter studier i filosofi, blir Louis, som han egentlig het, mobilisert i forbindelse med 1. verdenskrig. 1914 tilbringer han som krigsfange. Han deler fangenskapet med russiske krigsfanger, og blir grepet av deres djupe åndelighet. Han studerer matematikk og psykologi i Geneve og blir så benediktiner. En kort periode lever han i ulike katolske klostre, før han ble med på et spennende prosjekt: sammen med noen andre tok han initiativet til grunnleggelse av en helt unik monastisk kommunitet: klosteret Chevetonge i Belgia, der vestlig og østlig tradisjon fremdeles lever side om side. Men Lev Gillett ville videre. Han hadde fått smaken på ortodoks spiritualitet.

Etter en tid med en eksperimentell monastisk kommunitet i Ukraina vender han hjem til Frankrike. 25. mai 1928 blir han prest i Den ortodokse kirke. Fra den dagen tjente han Den ortodokse kirke i Europa og Midt-Østen.

Han arbeidet som reisende forkynner, retreatleder, og mange så på ham som en åndelig far og åndelig veileder. For biskoper, prester, munker og lekfolk. I 1938 slår han seg ned i London, og blir en viktig skikkelse innen St.Alban og St.Sergius fellesskapet. Han forblir i London livet ut, men gjør reiser til Frankrike, Sveits og Libanon.

Han har skrevet innsiktsfulle bøker om Jesusbønnen, om evangeliene og en inspirerende bok om ortodoks tro. Hans bok: "Jesus - enkle betraktninger over Frelserens skikkelse" i dansk utgave på slutten av 1970-tallet. Den har fulgt meg siden som en av mine aller viktigste åndelige inspirasjonskilder. Det var en bok Edin Løvås også elsket.