På randen av krig, del 29

14. september dro vi til landsbyen Ashton Keynes, til mrs Chapman. Vi spurte henne om vi kunne kjøpe et jordstykke oppe på et høydedrag for å bruke det til en gravlund for kommuniteten. De hadde nemlig ikke noe sted på sin eiendom til en slik gravlund, for bare to og en halv fot under jordsmonnet var det vann. Kvinnen lovte å selge dette jordstykket til kommuniteten slik at den kunne brukes til dette formålet.

Den siste dagen besøkte vi noen hus - Emma Basel, Hans Zumpe og noen andre. Vi vandret rundt hele gårdsbruket og så på ulike arbeidsplasser. Mange kom også til huset hvor vi oppholdt oss.

Vi spiste middag med brødrene og søstrene. Det var et gledesfylt måltid, som om det skulle være et bryllup. Forskjellige historier ble fortalt om den tiden da Eberhard Arnold hadde besøkt vår Bon Homme kommunitet, og fra tiden da han holdt et møte i Vermilion, Sør-Dakota, og andre ting.

Vi hadde også en bønnestund hvor alle brødrene og søstrene uttrykte sin takknemlighet for at vi ut fra vår store kjærlighet hadde krysset det store havet for å hjelpe dem. Samtalene var behagelige og mange forskjellige personer snakket på en så fin måte. Dette siste møtet var fylt av fred og Den Hellige Ånd.

Engelske søstre som sluttet seg til Bruderhof bevegelsen, inspirert av Evangeliet om Jesu Kristi rike. Et stort antall søkere og mennesker som hadde blitt omvendt av alle slag trådte inn i bevegelsen rett før utbruddet av 2. verdenskrig. De kom ikke bare fra Tyskland, men fra Sveits, Østerrike, og England, men også fra Skandinavia, Nederland, Frankrike og andre steder. Med så mange kulturer og språk involvert sto Bruderhof overfor store utfordringer, og var helt avhengig av Kristi Ånds ledelse, enhetens store mirakler, og at utviklingen kunne fortsette.

15. september var siste dagen i Cotswold Bruderhof før vi reiste videre. Hans Zumpe kom om morgenen og lurte på om vi hadde noe på våre hjerter.

Vi besøkte alle de gamle og de syke. Så tok vi farvel med hele kommuniteten. I sorg sang de farvel-sanger ved vår avreise. Mange tårer falt. Det var 150 sjeler, unge og gamle i kommuniteten på det tidspunktet.

Jeg velger å avslutte denne serien her. Det er ennå noen sider igjen av dagboken til Michael Waldner, men disse omhandler reisen tilbake til USA og har mest detaljer fra selve reisen.
---
Dette er del 29 av artikkelserien til Peter Hoover. Første del ble publisert tirsdag 16.august, andre del onsdag 17. august, tredje del onsdag 21. august, fjerde del mandag 29. august, femte del onsdag 31.august, sjette del søndag 4. september, syvende del onsdag 28. september, åttende del onsdag 5. oktober, niende del mandag 10. oktober, del 10 torsdag 20. oktober. del 11 mandag 14.november, del 12 tirsdag 15. november, del tretten, onsdag 16. november, del 14 mandag 28.november, del 15 onsdag 30. november, del 16 torsdag 1. desember, del 17 mandag 6. desember, del 18 tirsdag 6. desember, del 19 torsdag 8. desember, del 20 fredag 16. desember, del 21 søndag 18.desember, del 22 onsdag 28. desember, del 23 torsdag 29. desember, del 24 tirsdag 10.januar , del 25 mandag 16. januar, del 26 lørdag 4. februar, del 27 fredag 10. februar og del 28 fredag 17.februar.  Artikkelserien er basert på dagboken til Michael Waldner fra 1937.