I de siste dagene har jeg tenkt mye på noe vi finner i den bønn Jesus ber før sin lidelse og død:
"Jeg har herliggjort deg på jorden idet jeg har fullført den gjerning som du har gitt meg å gjøre..." (Joh 17,4)
Det er to ting jeg gjerne vil dere med deg: Det ene er at vi også herliggjør Gud når vi fullfører den gjerning Han har bedt oss om å gjøre. Derfor er min bønn at jeg må få fullføre mitt løp - og da på en slik måte at det bringer ære og glede til Guds hjerte. Jeg bærer på den samme lengselen som Paulus, når han skriver til den kristne forsamlingen i Filippi:
"Min lengsel og mitt håp er at jeg ikke skal bli til skamme i noe, men at Kristus, nå som alltid, skal bli opphøyd for alles øyne ved min kropp..." (Fil 1,20-2011 oversettelsen)
Det skjer mye med kroppen min for tiden. Det har sammenheng med at jeg har fått Parkinsons. Min bønn er at jeg midt oppe i alt det som skjer må ære Gud også med kroppen min. At Gud må bli opphøyd og æret, og herliggjort gjennom livet mitt. Også på de dårlige og skrøpelige dagene.
For det andre, har jeg begynt å tenke på at en sikker måte å få bønnesvar på er å be om noe som herliggjør Guds navn!
Vi skulle alle være opptatt av det som herliggjør Guds navn, ærer Ham. Vi ber for å bringe Gud ære. Det burde være vår lidenskap. Ikke for å få noe, men for å ære Gud. Vi bør søke Giveren, ikke gavene. Søker vi Giveren, får vi gaver.
La oss derfor spørre oss selv: Hva er det i mitt liv som bringer ære til Guds navn i dag?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar