Når motbakkene blir enda brattere - en kunngjøring

I går fikk jeg en tung og vanskelig beskjed fra legen min, og det ble en dag med mange tårer. Slik er det også i dag. Jeg har fått Parkinsons. Nå venter jeg på en større utredning hos nevrolog. Jeg velger å være helt åpen med dette. Så om du ser en som er litt ustødig, så er det ikke fordi jeg har drukket. Jeg har hatt symptomene en stund, og den siste tiden har også skjelvingene kommet. De kommer og går. Det gjør også smertene.

Underlig at dette skulle komme det året som for meg er "tilbedelsens år", et år jeg ønsker å vie til å ære Herren Jesus, ikke bare med ord, men også med mitt liv. Det er et skrøpelig kar. Som dere vet har jeg store utfordringer med hjerte og lunger, med diabetes 1 og med et lavt stoffskifte. Så dukker dette opp. Jeg kjenner nok på fortvilelse og avmakt.

Men jeg har ikke tenkt å gi opp. Jeg håper at ingen slutter å spørre om jeg kan komme for å preke eller undervise med mine seminarer. Heller tvert om! Jeg håper enda flere spør. Dette er min lille og stille protest mot at kroppen ikke lenger fungerer som den skal. Jeg vil fortsatt være med. Herren er god, og har ikke trukket kallet tilbake! Jeg ber om å få være tro mot Jesus og det kall Han gav så lenge jeg lever. Det ville vært fint om avtaleboken for høsten 2017 og våren 2018 kunne fylles med møter og seminarer. Det er bare å ta kontakt via: bjornolav58@gmail.com

Og takk til alle dere som ber. Det er noen tunge motbakker nå. En blir ekstra sårbar. Takk for alle gode klemmer, jeg trenger hver eneste en av dem.

Billedtekst: I går hadde jeg en lang samtale med Poirot. Det gjorde godt. Han er ekstra godt til å gi masse kjærlighet når tårene renner. Og så kjenner jeg på en djup takknemlighet for familie og gode venner. Takk for at dere er til.