Til minne om Markus

Sammen med hele den verdensvide kirke feirer vi i dag minnet om evangelisten Markus.

Johannes Markus, som er hans fulle navn, vokste opp i Jerusalem, i en inderlig bønnens atmosfære og hellig gudsfrykt. I følge Apostlenes gjerninger var det i hans mors hus, Marias hus, at de første kristne kom sammen for å be. En tidlig kristen tradisjon mener også å vite at det var i dette huset Jesus feiret sitt siste måltid med disiplene, og dermed innstiftet Brødsbrytelsen, og at det var her disiplene var samlet når Ånden falt på pinsedagen.

Vi vet også at det var omlag år 44 at den unge Johannes Markus slår følge med apostlene Paulus og Barnabas, på reisen fra Jerusalem til Antiokia. Markus og Barnabas var forøvrig fettere. Ikke så lang tid etter at de var kommet til menigheten i Antiokia, la Paulus og Barnabas ut på sin aller første misjonsreise.

Men så skjer det noe. Under et opphold i Pamfylia forlater Markus de to og drar tilbake til Jerusalem. Årsakene kan være mange. Dette skaper gnisninger mellom Paulus og Barnabas, og de to skiller lag etter mange års nært vennskap og samarbeide. Senere, vet vi, forsones Paulus og Markus, og Markus blir en trofast støttespiller for apostelen under dennes siste fangenskap i Rom.

Men det er som disippelen til apostelen Peter vi først og fremst kjenner Johannes Markus. De to hadde et så nært forhold, at når Peter skriver sitt første brev, som av mange ansees å være en dåpskatekese, omtaler Peter ham som"min sønn". Johannes Markus har fungert som apostelens sekretær og tolk, og det er faktisk på oppdrag fra den kristne forsamlingen i Rom at Markus skriver ned Peters fortelling om Jesus, om alt hva Jesus hadde sagt og gjort. Med det skapes en helt ny litterær genre som kalles evangelier.

Går vi til kirkehistorien Eusebios (300-tallet) etterlot seg vil vi finne at Markus på slutten av livet legger ut på en reise til Aleksandria i Egypt hvor han grunnlegger en menighet. Det er her han også ender sitt liv som martyr.

I den koptiske liturgien kalles Markus for "vitnet om den enbårne Sønns lidelse". Det passer i grunnen svært godt. Flere bibelforskere mener at Markus omtaler seg selv i det evangelium som bærer hans navn, som den unge mannen som flykter bort da soldatene kom for å arrestere Jesus. Markus bygger opp evangeliet sitt rundt de ulike geografiske stedene Jesus til enhver tid befant seg på, med Hans død og oppstandelse som sentrum.