8 mai - frigjøringsdagen

I dag tenker jeg på mor og far - på hvor opprømte de var når de snakket om 8.mai og frigjøringsdagen! Det glitret i øynene deres. Etter fem lange, vonde år med mye frykt og mørke, kom endelig maidagen med frihet og "mykje lys og varme".

De fortalte begeistret om Oslo som eksploderte i en heidundrende fest, om ei tung bør som lettet fra deres skuldre. Selv hadde de vært del av et svært farlig motstandsarbeid som kunne ha kostet dem livet.

8.mai regnes som de alliertes seiersdag i Europa. For dette er dagen da en tyske hæren overga seg, Det tredje riket opphørte og den grusomme krigen på det europeiske kontinentet var over.

Derfor har vi funnet frem og hengt ut balkongflagget vårt. Det håper jeg du også har gjort.

For det er all grunn til fremdeles å feire denne dyrkjøpte friheten som ble Norge og Europa til del. Takker vi Gud for den?

I dag tenker jeg på ordene fra Salme 127:

"Hvis Herren ikke bygger huset, arbeider bygningsmennene forgjeves. Hvis Herren ikke vokter byen, våker vaktmannen forgjeves." (v.1)

Som kristne har vi et vekteransvar for vår nasjon. La oss be for kongen og stortinget, alle som har ansvarfulle stillinger, for våre grenser. Og la oss fortsatt be om fred for vårt land, vårt korsmerkede land. La oss aldri ta dette som en selvfølge, og la oss denne dagen takke Gud for alle som kjempet for vår frihet.