Den ortodokse kirkes syn på frelsen, del 1

Jeg holder på å lese et spennende hefte for tiden. Det er skrevet av biskop Kallistos Ware (bildet) og har tittelen: Hvordan blir vi frelst? Med undertittel: Forståelsen av frelse i den ortodokse tradisjonen. Kallistos Ware åpner en djupere og bredere forståelse av begrepet 'frelse' enn i ulike protestantiske sammenhenger. Det er sunt å bryne seg på dette!

Kallistos Ware skriver: "I stedet for å svare: 'Jeg er frelst', foretrekker jeg å bruke den vedvarende presensformen: 'Jeg tror jeg blir frelst ved Guds barmhjertighet og nåde.'

Ware utdyper dette med å si: "Riktignok er frelsesvirksomheten til Jesus Kristus fullført og definitiv, hans seier over død og synd gjennom korsfestelse og oppstandelse... Men min personlige innlemmelse i Kristus er ufullstendig, ikke fordi han har feil eller mangler styrke, men fordi jeg på min side beholder friheten til å velge, og dermed stadig har evnen til enten å lyde eller nekte."

Kallistos Ware siterer Hl.Antonios den store fra Egypt (d.356) som sa det slik: "Du må regne med fristelser inntil ditt siste åndedrag." Så legger Ware til: "Så lenge det er fristelser er det mulig å falle for dem."

Frelse betraktes i Den ortodokse kirke ikke som en enkeltstående begivenhet i et menneskes liv, men som et forløp som stadig fortsetter.

Ware skriver: "Jeg er underveis, men reisen er ikke slutt ennå."

Det er av denne grunn en ortodoks kristen foretrekker å ikke å svare "jeg er frelst", men at jeg "blir frelst."

Dette stemmer godt overens med den apostoliske undervisningen i Rom 5,9-10: "Når vi nå er blitt rettferdige ved Kristi blod, hvor mye mer skal vi ikke da gjennom ham BLI FRELST fra vreden. For ennå mens vi var Guds fiender, ble vi forsonet med ham ved hans Sønns blod. Når vi nå er forsonet, hvor mye mer skal vi ikke da BLI frelst ved hans liv!"

Vi skal i kommende artikler se nærmere på hvordan ortodokse kristne ser på frelsen: Hva vi blir frelst fra? Hvordan blir man frelst? Hva blir jeg frelst til?

(fortsettes)