Den ortodokse kirkes syn på frelsen, del 3

En ortodoks prest jeg møtte en gang på en av mine reiser i Russland forklarte ved en anledning forskjellen mellom protestantisk og ortodoks syn på arvesynden slik:

"Enkelte protestantiske retninger mener at menneske tvers igjennom er fordervet av synd. Vi tror at alle mennesker er skapt i Guds bilde og at dette bildet fremdeles er i dem. Synden har tilsmusset dette bildet, lag på lag. Frelsen består i at dette smusset blir borte lag for lag. Det gir et helt annet og positivt bilde av mennesket, enn at det ikke skulle finnes noe godt i det."

Biskop Kallistos Ware sier det slik i boken: 'Hvordan blir vi frelst? Forståelsen av frelse i Den ortodokse tradisjonen'

"I kraft av syndefallet har hver av oss en nedarvet tilbøyelighet til å gjøre det som er syndig på det moralske plan; hver av oss er født inn i en verden hvor det er lett for oss å gjøre ondt, men vanskelig å gjøre godt."

"De greske fedrene," skriver Ware "innskrenket ikke virkningene av syndefallet til det fysiske plan, men anså det også for å ha moralske implikasjoner i tillegg."

Om arvesynden, skriver Ware: "Vanligvis antas det at troen på en arvelig 'opprinnelig synd' er karakteristisk for det latinske Vesten, snarere enn for det greske Østen, og det er ingen tvil om at denne tilnærming er utviklet langt mer systematisk av hl.Augustin enn det noen gang ble gjort i den greske tradisjon. Ikke desto mindre finner man forekomster av antagelsen om arvet syndighet hos mer enn en gresk forfatter."

Ware gir to eksempler: Hellige Gregor av Nyssa og Markus Munk. Denne Gregor av Nyssa gav uttrykk for at setningen "Forlat oss vår skyld" burde brukes både på Adams synd og vår egen:

"Vi burde huske på at den skyld som er felles for menneskenaturen, derfor har hver enkelt av oss del i denne skylden siden vi har del i denne naturen ... Adam lever i oss ... og derfor er det bra at vi bruker bruker disse ordene: 'Forlat oss vår skyld'. Selv om den personen som ber, er Moses eller Samuel eller en annen med fremragende dyd, ville han ikke desto mindre anse disse ordene som passende for ham selv, ettersom han er et menneske, har han del i Adams natur og derfor også del i hans syndefall."

Ware kommenterer dette slik: "Vi ser altså at i følge Gregor av Nyssa er Adams synd noe hver og en av oss må be om tilgivelse for. Av dette følger det utvilsomt at hans synd i en viss forstand er vår egen synd også. Det faktum at vi er kallet til å dele hans bot må innebære at vi også har del i hans synd og skyld."

(fortsettes)