Den ortodokse kirkes syn på frelsen, del 4

Synet på menneskets falne stilling er ikke så mørkt og dystert som hos Augustin, Martin Luther og Jean Calvin. Forenklet sagt hevder de at mennesket tvers igjennom er syndig og har en fordervet karakter. Biskop Kallistos Ware skriver: "Vi bærer ikke skyld for Adams syndige handling, men er likevel delaktige i den og i noen grad er vi medansvarlige for den i kraft av at vi hører til den samme menneskelige familie."

Og videre: "Riktignok er de ortodokse enige i at vi lider av en svekket vilje og at dette beror på syndefallet, men vi vil ikke si som Luther eller Calvin at vår natur har gjennomgått en radikal fordervelse eller fullstendige ødeleggelse. Mens Luther tenderer i retning av å hevde at som følge av syndefallet er Guds bilde i mennesket blitt 'utsletet' eller 'tapt' vil de ortodokse si at det er blitt anløpet, men ikke tilintetgjort. Alternativet vil vi trekke et skillemellom 'bilde' og 'likhet', og hevde at med syndefallet gikk 'likheten' tapt, men ikke 'bildet.'

Ware siterer den hellige Gregor av Nyssa som sier at vi "har del i Adams natur og derfor har vi også del i hans feil."

Biskop Kallistos Ware viser til en annen side av Den ortodokse kirkes syn på frelsen som er ganske annerledes fra det protestantiske synet, hvor man legger sterk vekt på individets frelse. Ware skriver:

"Vi blir ikke frelst som isolerte individer, men i fellesskap med våre medmennesker gjennom alle generasjoner... Vi blir ikke frelst hver for oss, men sammen."

Vi ser altså tydelige forskjeller mellom Augustin, Luther og Calvin og Den ortodokse kirkes syn på menneskets falne natur. Ware skriver:

"Den ortodokse forståelse av syndefallet og dens konsekvenser for menneskene innebærer altså at menneskene beholder Guds bilde og dessuten beholder viljens frihet til å velge mellom riktig og galt. Selv om vår utøvelse av valgfrihet er innskrenket og undergravd på grunn av syndefallet, er den ikke opphevet. I vår falne tilstand er viljen syk, men ikke død. Selv om det er vanskeligere for menneskene å velge det gode, er det fremdeles mulig å gjøre det. Vi ortodokse kan ikke være enige når Augustin hevder at 'den frie vilje gikk tapt som en følge av syndefallet' eller når han hevder at vi begår synd 'under tvingende nødvendighet', og at 'menneskenaturen ble overveldet av den feil den forvillet seg inni og på den måten kom til å mangle frihet. Mot dette hevder den ortodokse kirke, slik hl.Kyrillos fra Jerusalem (d.386) formulerte det, at hvert menneske 'har kraft til å gjøre hva det ønsker. For du er ikke født til å synde."

(fortsettes)