Døperen Johannes og dagens profeter, del 4

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har møtt mennesker som forteller meg om ledere som ikke anerkjenner deres "profetiske tjeneste". De føler seg avvist. Det er ingen tvil om at dette oppleves smertefullt og frustrerende.

De fleste av disse kan fortelle om at de enten har fått et profetisk ord eller så har de hatt en opplevelse hvor Gud har kalt dem til en profetisk tjeneste. Og så tar de dette som en slags godkjennelse til å opptre i en rolle som profet, enten i den menigheten de tilhører eller om de kjenner seg avvist der, i en bønnegruppe.

Men det er ikke slik det fungerer. Man blir ikke profet over natten. Man må vokse inn og modnes i det profetiske kallet, og det er ikke en selv som utnevner seg selv til profet. Har man et genuint profetisk kall gjenkjennes det av andre.

Å tre inn i en tjeneste som dette er en prosess. En modningstid. Selv Jesus "gikk fram i visdom og alder og velvilje hos Gud og mennesker." (Luk 2,52) Slik er det med alle som Gud kaller inn i den profetiske tjenesten. Enkelte avviser en slik modningstid. Er vi større enn Jesus?

Et annet eksempel er David. Profeten Samuel får som kjent Guds kall til å salve en konge etter kong Saul, som Gud har forkastet. Vi kan lese om dette i 1.Sam 16,10-11 og v.12-13.

Ikke bare ble David salvet til konge, men vers 14 forteller oss at fra det øyeblikket vek Guds Ånd fra Saul. Da ville vel de fleste tenke at nå var David konge fra den dagen av. Faktisk gikk det hele 14 år før så var tilfelle. I mellomtiden levde Israel med en konge som var gal, inntil han døde i kamp. Flere ganger kunne David ha drept ham, men Davids tid var ikke kommet ennå. Selv om Guds Ånd hadde veket fra kong Saul, var han fremdeles Israels rettmessige konge. Og David respektere det.

Vi, som tilhører Den nye pakt, er også underlagt en autoritet, som vi er kalt til å lyde.

"Hver og en skal underordne seg de myndigheter han har over seg. For det er ikke en øvrighet uten av Gud, men de som finnes, er innsatt av Gud. Den som setter seg opp mot øvrigheten, står Guds ordning imot. Men de som står imot, skal få sin lønn." (Rom 13,1-2)

Problemet med enkelte "moderne" profeter er at om de blir avvist, så gjør de opprør. De er ikke villige til å vente og modnes, men vil inn i tjenesten med det samme. Resultatet er at de blir såret og skuffet og trekker seg ut av menigheten, og begynner å operere på utsiden av menigheten. Resultatet er at de ofte tiltrekker seg andre sårede mennesker.

Vi må ikke glemme at David ble salvet til konge tre ganger. En gang av Gud (gjennom Samuel) og to ganger av mennesker. Dette er det viktig å få med seg. Det kan være at Gud har kalt deg til å bli profet, men inntil de som er ledere i din sammenheng anerkjenner denne gaven hos deg, så er du bare profet for deg selv. Til du kommer dit at andre ser ditt kall og anerkjenner dette kallet så er det en modnings- og treningstid. Hvor lang tid det tar vet alene Gud. En av de tingene en profet må lære seg å utholde er lidelse. Da må man trenes i lidelsens skole. Det er en vanskelig skole. Er du villig til å gå den skolen?

(fortsettes)