Jeg undrer meg

Jeg undrer meg over at så få av de som tilhører frikirkelige sammenhenger i Norge er interessert i sine røtter og historie? Når jeg skriver, f.eks artikkelserien "Bønner fra hesteryggen", som til nå har tatt for seg sentrale spørsmål om frelse og frelsesvisshet, så er det veldig få som responderer. Nesten ikke noen i det hele tatt. Skriver jeg derimot en artikkel hvor jeg nevner katolikker eller ortodokse er noen av disse frikirkelige - enten det er pinsevenner, frie venner eller baptister - raske til å kritisere. Men de er mer eller mindre tause når jeg skriver positive artikler om deres egen historie. Kanskje de ikke er interessert i den eller verdsetter den?

Jeg vurderer å avslutte serien om "Bønner fra hesteryggen", siden det er mye arbeid med oversettelsen, og så få som leser den.