Møkkavær og takknemlighet

Jeg møtte henne på vei ut av butikken. Sommerbrun. Middelaldrende. Tilsynelatende helt frisk. Sommerkledd.

"Møkkavær!", sa hun i det hun gikk ut sammen med ham som kanskje var hennes mann eller kjæreste. Han like sommerbrun.

"Møkkavær", sa hun.

Det gikk en regnbyge og damen og hennes kavaler kunne jo bli våte på vei til bilen sin. Tenk det! Så store problemer enkelte har. Nå har det vært noen dager med fint vær her, og mer er visst meldt, men denne dagen er det grått og regn. "Møkkavær!"

Jeg har noen gode venner. Sønnen deres ligger for døden denne sommeren. En annen bekjentskap, ligger hardt trafikkskadd på sykehuset. Har ligget lenge med livstruende skader. På fjernsynsskjermen ruller bildene fra sønderskutte Mosul, med traumatiserte barn som har mistet hjem og familie. Jeg ser for meg bildet av to barn som holder rundt hverandre, mens tårene renner nedover kinnene deres. De er livredde. Verdens største sultkatastrofe siden 2. verdenskrig pågår i Sudan. I Jemen er det et stort kolerautbrudd.

"Møkkavær!", sa dama og bannet.

Selv er jeg glad for at jeg fremdeles kan gå, og foreløpig slippe rullestol. Jeg kjenner på djup takknemlighet for at jeg har venner som gidder å ta meg med på tur, selv om jeg er en sinke på grunn av ustøheten. For meg er det godt at det ikke er for varmt. Da blir utfordringene med hjerte og lunger større.

For mange er det større utfordringer i livet enn "møkkavær".

Ikke nok med at vi har hus, bil, båt, hytte, rause ferier, fred, noen har til og med fått igjen på skatten, vi skal ha pent vær også - hele tiden.  Hvis ikke klager vi og syter. Hva med å vise litt takknemlighet for livet. Da blir humøret bedre også.