Nådekyss

Det finnes uforståelige ting i dette liv som vi lever. Hendelser man undres over, og spør Gud "hvorfor." En av disse er hvorfor Gud tillater å ta mennesker til side, som sett med våre øyne, er stort behov for i Hans store vingård.

Som da Floyd McClung ble livstruende syk i mars av en bakteriell infeksjon som angriper skjelettmusklene. Sykdommen som kalles Pyomystis er en sjelden tropisk sykdom. Livet ble satt på vent for både Floyd, hans kone Sally, deres familie og deres viktige internasjonale arbeid. En lang stund beskrev Sally deres situasjon som et liv i en rutsjebane. Fremdeles er Floyd syk. Han er kommet hjem. Sally McClung beskriver ektemannen som stille, av og til gir han respons overfor de som pleier ham, noen ganger er han svært følsom, tårene kommer lett, han deler sine små smil, som han er så kjent for, men generelt er han stille og fredfull.

Selv har Sally vært gjennom en stor operasjon og er i restituerende fase.

Det er noe hun skriver i en av sine siste oppdateringer som jeg gjerne vil gjenfortelle. Jeg kjenner igjen det hun kaller "nådekyss".

"Det er ikke de store tingene som har gjort at jeg har klart dette," skriver hun med tanke på både Floyd og sin egen situasjon, og så legger hun til:

"Det er disse små, berøringene fra Ham som har hjulpet meg videre. Små 'kyss' som er så lette som fjær, men de merkes. Akkurat nok til å bevege meg sakte fremover. Et vers, en sang, en tanke, noen linjer fra en venn, noen setninger fra en bok, en følelse av Hans nærhet, en bønn - enkle ting, hver dag har Han brukt disse små tingene for å tjenestegjøre sin vidunderlige nåde til meg. Vi ser ofte etter de store bønnesvarene, men gjennom disse harde ukene, så har jeg vært så takknemlig for disse små kyssene, små svar som har vært nok. Så trofast Han er."

Akkurat slik opplever jeg også min sykdomstid. Jeg er så takknemlig for Hans nådekyss.

La oss fortsette å be for Sally og Floyd McClung.

Billedtekst: Floyd og Sally McClung, med deres Wheaton Terrier, akkurat samme hund som vi har.