Når vi reflekterer Jesus

Noen mennesker utstråler Kristus. De er bærere av et indre lys som gjør at mennesker uvilkårlig dras mot dem. En slik var Abba Pambo (303-372), hvis minnedag hvis minnedag det var i går. Det fortelles at hans ansikt lyste, slik Bibelen forteller om Moses. Noe mer meningsfylt enn dette kan vel knapt tenkes for noe menneske. La ordkløverne debattere, måtte våre liv handle om å bli mer og mer lik Jesus!

'Og vi, som uten slør ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til dette bildet, fra herlighet til herlighet, og dette skjer ved Herrens Ånd.' (2.Kor 3,18)

Abba Pambo hørte til den første generasjonen av ørkenfedre som var påvirket av Antonios den store. I ørkenen øvde han på de åndelige disiplinene, blant annet faste og bønn. Nå var mange av disse ørkenfedrene gamle fåmælte, men Pambo i enda større grad. Han talte bare når han virkelig hadde noe på hjertet.

Følgende historie fortelles om ham:

Hans åndelige veileder gav ordene fra Salme 39 første gang de møttes: 'Jeg vil vokte min vei så jeg ikke synder med tungen.'

Abba Pambo svarte: 'Det er nok for i dag', og så gikk han sin vei for å tenke over det ordet han hadde fått. Først seks måneder senere kom han tilbake for å få mer undervisning! Tenk om vi kunne ta på alvor det vi hører og sette det ut i livet!

En annen historie om denne Pambo er også talende bokstavelig talt:

Patriarken Theofilos av Aleksandria skulle ved en anledning komme på besøk. Brødrene i klosteret ville så gjerne at hellige Pambo skulle si noen ord til ham. Da svarte Pambo:

'Hvis han ikke blir oppbygget av min taushet, så vil han ikke bli det av min tale.'