Den litt slitsomme protestantismen

Det ligger jo i ordets natur: som protestant protesterer man. Men i lengden kan det bli slitsomt og tære på krefter og humør. Alltid å ha en mening om alt mulig. Alltid passe seg så man har de riktige meningene. Alltid passe seg så man ikke sier noe som kan få en til å tro at man ikke har "katoliserende tendenser".

Hos enkelte protestanter i Norge er man først ordentlig kristen om man mener Donald Trump er Guds gave til både USA og menneskeheten, like asylpolitikken til Sylvi Listhaug, man må stemme borgerlig for ikke å svikte Guds ord, man må for all del ikke skrive noe positivt om pave Frans, da er man i ferd med å bli katolikk og man må ikke si at døde mennesker fortsatt kan ha betydning i ens liv, for da bedriver en okkultisme, og ber man tidebønner er man lovisk eller har med New Age å gjøre. Taler man i en sammenheng, og det blir kjent, kan man risikere å ikke få tale i en annen, fordi man har hatt å gjøre med tvilsomme kristne.

Det skal ikke være lett. Man kan prøve å være ordentlig kristen den som vil, så vil man fort finne ut at man kan bli andpusten.

Ikke misforstå meg - vel det er lettere sagt enn gjort, for man blir raskt tillagt meninger man ikke har. Og det nytter ikke å rette opp noe. Har man først fått ordet på seg at man er slik er slik, så er man det, selv om man selv vet at man ikke er det. Ryktene går fort i visse sammenhenger.

Som en skrev til meg: "Alt du skriver er katolsk ..." Da hjelper det ikke om bloggen min har 10.000 artikler, og de færreste av dem handler om den romersk-katolske kirken. Det hjelper lite om man forsøker å fortelle at tidebønner er en gammel jødisk tradisjon, som også Jesus og apostlene praktiserte. Dette har i deres øyne med New Age å gjøre. Dermed basta.

Ikke misforstå meg - det er mange sider ved den protestantiske arven jeg verdsetter. Men av og til føles rommet veldig trangt, og av og til er jeg sliten av å ha de riktige meningene. Det er jo så mange av dem. Noen mener Jesus kommer igjen før den store trengsel, andre midt i den store trengsel, og noen etter den store trengsel - og alle mener de at nettopp deres syn er rett. Og hevder du ikke deres syn, så er det tvilsomt om du er ordentlig kristen.

Vel, dette var bare et forsøk på å puste en torsdag ettermiddag. Noen ganger synes jeg det er litt slitsomt å være kristen. I hvert fall om jeg skal være ordentlig kristen, slik det forventes av meg.

Og nå kommer det vel til å gå nye rykter om at jeg er i ferd med å bli katolikk. Det har jo noen ment i lang tid.