Plogen og tidligregnet

Munnen min er lukket.
Ordene klistrer seg fast til ganen.
De har ingen mening lenger.
Jeg ber med hendene mine.
Bønnen sitter i armene.
Plogfurene i hjertet mitt
bløtes av tidligregnet.

Tal, Herre, tal.

Mitt hjerte våker.
Og venter.

En dag skal det spire der
plogskjæret skar så djupt ned i
den mjuke jorda i hjertet mitt.

Ditt nåderegn gjør molden mjuk.

August 2017. (C) Bjørn Olav Hansen