Årsakene er mange. Bedehusnestoren Nils-Tore Andersen, ser ikke for seg noen fremtid for bedehuskulturen i Norge. De gamle dør, og det er få unge som aksler ansvaret. Men noe er på gang! Flere steder i Norge merker vi en større lengsel etter å be, etter Guds nærvær. Ikke minst blant de unge er det et påtagelig bønnetrykk. Vi har merket det på den nasjonale bønnekonferansen på Grimerud de siste årene. Stadig flere unge avsetter helgen den nasjonale bønnekonferansen arrangeres til å komme til Grimerud for å be. Det er veldig oppløftende. Bønnegeneralen Håkon Fagervik snakker om det samme. Bønnesenteret på Levanger opplever et sterkere bønnetrykk. Det er også veldig oppløftende.
Jeg har en drøm om å se gjenreiste bedehus! Ikke nødvendigvis i den form som bedehuset har hatt, men bønnens hus spredt ut over hele Norge. Det behøver ikke nødvendigvis være i form av et bedehus - men gjerne det! Men også i form av bønnekapeller, bønnehus i leiligheter og beboelseshus, bønnealtere ute i det fri. Jeg drømmer om å se bønnealtere - som Majas bönaltare - i Nøssemark, rett over svenskegrensen. Det var en steinrøys inne i skogen hvor Marja gikk for å øse ut sitt hjerte for alle de som bodde i det lille bygdesamfunnet.
Kristi himmelfartskapellet er et slikt bønnehus. Hver uke siden 2012 har vi vært samlet i kapellet for å be for enkeltpersoner, lokalsamfunnet hvor vi bor, for Norge og for nasjonene - og vi har tenkt å fortsette. Flere andre har startet opp, noen går med planer. Nå ønsker vi å ta initiativ til et eget nettverk for slike bønnehus og bønnealtere i Norge. Slik at vi kan holde kontakt med hverandre og utveksle bønneemner, ideer og kanskje finne samarbeidsformer. Ta gjerne kontakt med meg på følgende epostadresse:
bjornolav58@gmail.com
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar