Misjonspioneren Columbanus

Misjon og evangelisering er uløselig knyttet til den irske munken Columbanus, hvis minnedag feires i dag. I år 589 ble han sendt ut av klosteret sitt i Irland sammen med 12 disipler. De kom til Frankrike hvor de grunnla klosteret Luxeuil etter keltisk modell. Dette klosteret skulle bli et viktig åndelig sentrum i Europa. Tilstrømningen av noviser var stor, og det varte ikke lenge før de måtte bygge flere klostre.

Irland skulle bli det første årtusenets fremste misjonsland i Europa. Det er gripende å lese beretninger om munker som satte seg i sine skrøpelige farkoster og ba: Blås, Hellige Ånd, blås! Og så lot de seg drive av Ånden dit Ånden ville!

De irske klostrene fungerte som misjonsstasjoner, og munkene ble sendt ut til nye unådde folkegrupper. På en dag som denne burde vi sette oss ned og takke Herren for den irske misjonsarven. Våre norske kristenrøtter er jo keltiske.

Kompromissløst forkynte Columbanus evangeliet, og kom ofte på kant med herskerne. Kong Theodric forviste ham fra Luxeuil. Men Columbanus lot seg ikke stanse. Over alt forkynte han Guds ord.

Til slutt kom han til den nordlige delen av Italia hvor han grunnla klosteret i Bobbio. Her dør han to år senere, den 23. november år 615.

Og hør nå! Tilsammen ble det grunnlagt nærmere 200 klostre i Europa som alene skyldes misjonsvirksomheten til Columbanus.