Syndsbekjennelsen - god sjelehygiene

"Hellige Gud, himmelske Far, se i nåde til meg, arme, syndige menneske, som har krenket Deg med tanker, ord og gjerninger og kjenner den onde lyst i mitt hjerte. For Jesu Kristi skyld ha langmodighet med meg. Tilgi meg alle mine synder og gi meg å frykte og elske deg alene."

Jeg vet at det har gått av moten forlengst, og at folk flest ikke ber slik lenger. Men du verden så frigjørende det er å fremsi denne syndsbekjennelsen!  Som årene går har jeg ingen problemer med å erkjenne at jeg er arm og syndig, og at jeg trenger Guds nåde og syndernes forlatelse. Derfor synes jeg dette bildet av den gråtende, angrende mannen som bekjenner sin synd for den ortodokse presten, er så talende og sterkt. Vi skulle alle ha noen vi bekjente våre synder for. Hvem er din skriftefar?

"Bekjenn derfor deres synder for hverandre og be for hverandre, for at dere kan bli legt." (Jak 5,16)

Finn en prest, en pastor eller en moden kristen med taushetsplikt som du kan bekjenne dine synder for og få tilsagt dine synders nådige forlatelse. Så vil du kjenne deg lettere og gladere!

Jeg har gjort det til en vane å fremsi denne syndsbekjennelsen før jeg legger meg til å sove, og når vi feirer gudstjeneste i Kristi himmelfartskapellet hver torsdag innledes den med stillhet og hvor det da er mulig å bekjenne sin synd stille. Da fremsier jeg alltid denne syndsbekjennelsen. Det kjennes riktig og godt og trygt.