Den frie forsamlingens fødselsdag

21. februar 1525 er en helt spesiell dag i kirkens historie, vel verd å minnes. På kvelden denne dagen kom femten menn og kvinner sammen i hjemmet til Felix Mantz i den sentrale delen av byen Zürich i Sveits.                                                       

Høsten året før hadde dåpsspørsmålet blitt aktualisert i konflikten mellom reformatoren Ulrich Zwingli og myndighetene i Zurich. Flere familier hadde vegret seg for å døpe sine barn og den 17.februar ble det holdt en offentlig debatt om dåpen. 27 år gamle Conrad Grebel, og sønn til en av byens ledende menn, deltok i en bibelstudiegruppe i kretsen rundt Zwingli. Grebel og de som var med i hans bibelstudiegruppe vr uenige i barnedåpen, og mente at kun troende kunne la seg døpe på bekjennelsen av deres tro på Jesus som Frelser og Herre. Byrådet i Zurich reagerte sterkt på dette og forbød Grebel og hans krets å møtes. De fikk også forbud mot å tale om dåpen. Byårdet bestemte også at alle barn som ikke var døpt måtte døpes innen åtte dager. Adlød man ikke denne ordren ville foreldrene og barna bli forvist.

Under stor beven og i inderlig bønn til Gud besluttet de som var tilstede i hjemmet til Manz denne kvelden å ta steget fullt ut ved å la seg døpe. En mann som het George Blaurock ba Conrad Grebel om å døpe ham. Etter å ha blitt døpt døpte så Georg de andre som var tilstede.

Den frie forsamlingen var igjen et faktum og den anabaptistiske bevegelsen så dagens lys. Så uansett dåpssyn burde det som skjedde denne dagen ha interesse for alle som ser betydningen av den frie forsamlingen.

Jeg har skrevet om dette i min bok: En tro verd å dø for, utgitt i 2012 på Frihet forlag.

Naturlig nok forbindes anabaptismen mest med dåp. Men det er flere karakteristiske tegn ved denne grenen av kirkens historie. Likeså viktig som dåpssynet er synet på kirken: den er fri fra staten og består kun av mennesker som troende.

Anabaptist var forøvrig et skjellsord. Det betyr 'gjendøper', men de så ikke selv på det som noen gjendåp. De anerkjente ikke spedbarnsdåpen som dåp. Derfor var det ikke snakk om noen gjendåp, når man døpte mennesker som var døpt som barn.

Anabaptistene betonet at en levende tro på Kristus måtte lede til et liv i Kristi etterfølgelse,og de tok avstand fra bruken av våpen, vold og krig og av å avlegge ed. Dette fredselskende folket ble likevel forfulgt av både katolikker, lutheranere og reformerte.