Det er rystende lesning: Nyttårsaften velger en mann å avslutte livet i den ukrainske byen Zaporizjzja. Han hopper fra åttende etasje fra en høyblokk. I sammeøyeblikk er en far, Roman Polishjuk ute med sin et år gamle sønn. Mannen som hopper lander oppå sønnen, og begge dør.
Som om ikke denne forferdelige tragedien er rystende nok: når foreldrene vil få sønnen gravlagt, nekter presten! De døde barnet tilhører en kirke som hører inn under Kiev-patriarkatet, og den russiske presten, Jevgen Molshanov, tilhører Moskva-patriarkatet. Et barn døpt i en av Kiev-patriarkatets kirker vil ansees å være udøpt fordi Moskva-patriarkatet ikke godkjenner Kiev-patriarkatet.
Her er det ikke snakk om å se og møte en familie i djup sorg som har mistet sitt barn. Her er det snakk om politikk. Både kirkepolitikk og sekulærpolitikk. Den russisk ortodokse kirke står på russernes side, og dermed det som er Kremls politikk, mens Den ukrainsk ortdokse kirke er lojale mot Kiev og Ukraina. To kirker i samme ortodokse familie som ikke vil godkjenne hverandre.
Vi rister vel alle på hodet, men egentlig burde vi gråte!
Tro hva Jesus ville ha sagt om dette?
Han ba:
"Jeg ber ikke bare for disse, men også for dem som ved deres ord kommer til tro på meg, at de alle må være ett, likesom du, Far, og jeg i deg - at også de må være ett i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg..." (Joh 17,20-21)
Her kan du lese artikkelen i Dagbladet:
https://www.dagbladet.no/kultur/mann-hoppet-fra-attende-etasje---landet-pa-ettaring-na-nektes-barnet-begravelse/69321956
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar