Viktig navneendring

Troen setter spor. Hos enkelte, djupe spor og ingen ting er mer kroppsliggjort enn den kristne troen. Den handler ikke først og fremst om ord, om teorier, men om liv, levd liv.

Saulus fikk et overveldende møte med Den oppstandne Kristus. Hans liv ble ikke bare snudd på hodet, det ble totalt forvandlet etter hvert som Kristus vant skikkelse i ham.

For å markere at møtet med Den oppstandne hadde endret hans livskurs, endret også Saulus sitt navn til Paulus. Det skjer muligens i forbindelse med hans dåp. I hvert fall dukker navnet Paulus opp etter dåpen, og etter at han blir sendt ut fra menigheten i Antiokia:

"Saulus, som også ble kalt Paulus..." (Apg 13,9)

Hvorfor valgte han dette navnet?

Det vet vi ikke sikkert, men kanskje det hadde noe med navnets betydning. Paulus betyr nemlig: 'liten'. Saulus derimot betyr: 'den betydningsfulle', eller 'den etterspurte'.

Et møte med Gud forvandler oss fra å være viktige i egne øyne, til å bli små.

Vitnesbyrdet til døperen Johannes var dette: "Han (Jesus) skal vokse, jeg skal avta." (Joh 3,30) Eller som Erik Gunnes oversetter det: "Han skal vokse, jeg skal svinne bort."

Og apostelen Paulus avlegger selv følgende sterke vitnesbyrd:

"Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg." (Gal 2,19b-20a).

Kan det bli noe mer radikalt?