Hl.Patrick og 'Val of the Angels'

Underlig å feire Hl.Patrick fra sofaen, men slik ble det i dag. Hl. Patricks dag er jo først og fremst en gledens dag, ikke bare for irene, men for alle oss som føler oss beslektet med den keltiske spiritualiteten. Den er jo tross alt våre kristenrøtter.

Det er mye som kunne sies om Hl.Patrik, Irlands nasjonalhelgen. Mens jeg har inntatt horisontalen fordi beina ikke vil bære meg, så har jeg tenkt på 'Englenes dal' i Bangor i Nord-Irland. "Val of Angels'. Hl.Patrick kom dit en gang. Han var på gjennomreise og rastet på dette stedet. Da så han hele området fullt av engler, som også hadde slått leir. Her skulle det senere etableres et kloster, hvor lovsangen og bønnene lød 24/7 i 150 år.

Akkurat DET begeistrer meg i dag.

Det finnes spesielle steder hvor Guds nærvær er påtagelig. Det kelterne kaller 'thin places', hvor det bare er en flortynn hinne mellom himmel og jord.

Og det finnes hellige menn - og kvinner.

Som bærer med seg et Guds nærvær som også er påtagelig. Hl. Patrick (385-461) var en av dem.

Kanskje vi burde mer regne med englenes nærvær når vi kommer sammen for å tilbe og lovprise Herren. Jeg var sammen med en gruppe musikere med profetisk gave på bønnekonferansen på Grimerud. Jeg var så heldig å få be sammen med dem. Det var en sterk opplevelse. To av dem fikk uavhengig av hverandre en sterk fornemmelse om at englene fra Bangor var sammen med oss under konferansen på Grimetud. Det tror jeg så gjerne. Jeg har aldri sett en engel, men jeg har flere ganger hatt fornemmelsen av at de har vært i rommet der jeg har vært.