Fra Rockport dro de videre til Alexandria. Her var store skarer samlet til det vi kunne kalle et patriotisk vekkelsesmøte. Hensikten var å oppildne de unge mennene som nå skulle ut i krigen. En dommer fra Sioux Falls var hovedtaleren denne lørdag ettermiddagen. Han understreket at hver av de unge mennene som nå skulle gå ombord i et tog som skulle føre dem til Camp Lewis i Washington deltok i "kampen for frihet og for menneskeheten" og ved å gjøre det "beviste de sin lojalitet til sitt land, som hver borger skulle være stolt av."
Et uvær satte inn og et kraftig regnskyll førte til at den store folkemengden måtte søke ly. Da uværet var over ledet et opptog med dignitære, soldater og deres familier ungdommene i en prosesjon til togstasjonen. Ungdommene på sin side var ivrige etter å stige ombord. De slo seg ilag med hundrevis av andre unge menn på vei til hovedstaden og krigen.
De fire unge hutterianerne fra Rockport Colony og deres venner fra andre anabaptistiske kolonier i nabolaget, skilte seg likevel ut. De var alle sortkledde og hadde alle sammen skjegg, synlige symboler på deres tro og overbevisning. De ville leve adskilt fra verden og fokusere på å leve ut Guds fredsrike i fellesskap. Forut for deres reise hadde deres hutterianske ledere samtalt med dem og understreket at de ikke kunne tjenestegjøre som soldater. Om de skulle gjøre det ville de være ulydige mot Kristi befaling om å elske sine fiender og avvise bruk av vold.
En slik overbevisning ble møtt med fiendtlighet i en tid hvor en bølge av patriotisme skyllet over Sør-Dakota og resten av den amerikanske nasjonen.
Noen uker før hadde Liberty Loan Committee i nabofylket Hanson konfiskert hundre okser og et tusen sauer fra en bosetning tilhørende hutterianerne hvis medlemmer nektet å betale krigsobligasjoner. Konfiskeringen var selvsagt ulovlig men ble likevel gjennomført. Og 25.mai 1918, på dagen de fire mennene forlot sine hjem for å reise til Camp Lewis, forbød South Dakota Council off Defense, bruken av tysk. Tysk ble betraktet som språket til fienden. Hutterianerne, som både feiret gudstjeneste og underviste i tysk på skolen, ble derfor et klart mål for de som ville krenke og trakassere dem. Dette visste de tre Hofer-brødrene og Jacob Wipf når de steg ombord på toget og de hadde all grunn til å grue seg til det som lå foran, ikke minst for det øyeblikket som ville oppstå når de ankom soldatleiren hvor de måtte avlegge den gode bekjennelsen om at de tilhørte Herren Jesus og ikke kunne kjempe som soldater. For de amerikanske styresmakter var de fire ikke lenger å betrakte som sivilister fra det øyeblikket de mottok innkallingen til å delta i krigen.
Fra det øyeblikket de steg ombord i toget startet trakasseringen og forfølgelsen av de fire hutterianerne. De ble banket opp, skamklipt både på håret og skjegget, og måtte flytte fra den ene vognen til den andre. Ene og alene på grunn av deres tro på Jesus og deres pasifistiske overbevisning.
fortsettes
Illustrasjon: The Plough Magazine
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar