Den stillferdige forfølgelsen av kristne i Norge

Blir kristne forfulgt i Norge? I den siste tiden har jeg lyttet til noen sterke og ikke minst triste historier. Jeg har hørt noen av disse før, men nå hører jeg dem oftere enn før.

Det handler om kristne som ikke inviteres til familieselskaper eller fødselsdagsselskap. Om barn som ikke inviteres til barnebursdager, om familiemedlemmer som sletter andre familiemedlemmer fra sosiale medier eller som ikke legger dem til som venner.

Årsak? De er kristne og de legger ikke skjul på det.

Dermed er de utelukket fra det gode selskap.

Det finnes sikkert mange plausible forklaringer. De er kanskje for frimodige? De har sagt ting med oppleves sårende? De er dømmende? Men fellesnevneren er at de er kristne, og det er deres tro som vekker anstøt. Derfor holdes de på en armlengdes avstand fra andre.

Historiene jeg har lyttet til handler om mye sårhet. Det er sårende når alle i familien inviteres til et 50 eller 70 års jubileum, og du og dine ikke blir invitert. Kanskje du er bror eller søster til den som skal feires? Det er sårende når hele slekta er på Facebook, men du er ikke velkommen til å bli en del av det sosiale nettverket.

Så jo, kristne blir forfulgt også i Norge.

Det er en del av omkostningen ved det å være kristen!

"Alle som vil leve gudfryktig i Kristus Jesus, skal bli forfulgt." (2.Tim 3,12)

"Og dere skal hates av alle for mitt navns skyld. Men den som holder ut til enden, skal bli frelst." (Matt 10,22)

"Jeg er kommet for å sette skille: Sønn står mot far, datter mot mor, svigerdatter mot svigermor, og en manns husfolk er hans fiender. Den som elsker far eler mor mer enn meg er meg ikke verdig. Den som elsker sønn eller datter mer enn meg, er meg ikke verdig. Og den som ikke tar opp sitt kors og følger etter meg, er meg ikke verdig. Den som finner sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det." (Matt 10,35-39)