Det merkeligste jeg har opplevd

Historien jeg er i ferd med å fortelle deg er kanskje den merkeligste jeg noen gang har opplevd. Den fant sted på hjerteklinikken på Feiring. Jeg har vært der ni ganger, og åtte ganger har jeg fått utført en utblokking av en blodåre i hjertet.

I forbindelse med et av disse operative inngrepene, skjedde det noe helt spesielt. Jeg hadde vært igjennom et hjerteinfarkt, og utblokkingen var vellykket. Om natten bråvåkner jeg med store smerter, og er veldig redd. Jeg forsøker å rope, men får ikke frem et eneste ord. Da begynner jeg å be:

"Herre, nå må du gripe inn! Hjelp meg!"

Jeg er helt alene i rommet. Det er mørkt. Plutselig ser jeg en person stå ved siden av meg. Jeg kjenner ham igjen. Det er en multihandikapet mann jeg kjenner. Han ser på meg med sitt gode smil. Så kryper han oppi senga og legger seg ved siden av meg, med armene rundt meg. Og så sier han: "La, Ju gla".  Han holder meg tett inntil seg. Jeg kjenner hånden hans rundt meg.

Og så sovner jeg og sover godt resten av natten. Når jeg våkner er jeg alene. Jeg har ingen smerter og frykten er borte.

Jeg er helt sikker på at det ikke var en drøm. Dette var virkelig.

Men det er helt umulig. Mannen er multihandikapet. Han var i sitt hjem, men likevel hos meg! Hvordan kunne det skje? Den eneste forklaringen er at Gud sendte en engel som lignet på den multihandikapede mannen.

Hva betyr så ordene: La Ju Gla?

La er Olav, altså meg. Ju er Jesus. Og Gla er Glad. Det betyr: Jesus er glad i (Bjørn) Olav!

Den multihandikapede mannen har nemlig ikke så mye språk. Men jeg kjente igjen disse ordene, for han kaller meg alltid "La" og han snakker mye om JU (Jesus), og han formidler alltid glede.

Jeg kom til å tenke på denne vakre og sterke historien her om dagen, da jeg ble redd. Og samtidig ble jeg minnet om ordene fra Høysangen:

"Hans venstre hånd er under mitt hode, og hans høyre hånd omfavner meg." (Høy 2,9)

Herren har omsorg for oss! Og Han bruker det som ingenting er.