"Dette skjedde i 1977. Jeg bodde i Oostende i Belgia, og arbeidet for Operasjon Mobilisering. En dag dro vi til havna i Antwerpen, som er den største havna i Europa, for å dele evangeliet med sjømennene ombord i skipene som lå i dokk der.
Vi var først ombord i et spansk skip, og vi ble ønsket velkommen. Vi sang, delte våre vitnesbyrd og delte Kristus med mannskapet. Etter at vi var ferdige, la vi merke til at skipet som var ankret opp ved siden av var fra det kommunistiske Kina. Vi ba om tillatelse til å komme ombord, men mannen som var på vakt, nektet oss adgang da vi fortalte ham at vi var kristne som ønsket å komme ombord for å synge for mannskapet.
Den lille gruppa vår sto på kaia og vi begynte å tilbe og synge. Idet vi sang: "O store Gud", følte jeg at Herren var med oss. Jeg så opp, og høyt oppe på brua på styrbords side sto en eldre mann som så ned på oss. Han begynte å vinke til oss for at vi skulle komme opp til ham.
Vi gikk opp landgangen og denne gangen sto en offiser der for å ta imot oss. Han eskorterte oss til broen og til den eldre kinesiske mannen som hadde vinket til oss. Han var skipets kaptein, og han snakket godt engelsk.
Han tok oss med til et større rom, og så begynte han å snakke: "Jeg kjenner igjen den sangen. Mine foreldre pleide å ta med meg til kirken da jeg var en liten gutt. Vår pastor var misjonær og jeg husker denne sangen veldig godt. Misjonærene ble sendt bort og kirkene ble stengt. Jeg har ikke hørt denne vakre sangen siden barndommen. Kan du være så snill å synge den enda en gang?"
Så sang vi: "O, store Gud", så "Det er kraft i blodet" og andre kjente salmer. Vi delte vitnesbyrdet vårt med den gamle kinesiske sjøkapteinen. På slutten spurte han om vi kunne be for ham. Han tok så imot Jesus som sin Herre og Frelser. Vi ga ham et Nytestamente i lommeformat, og så forlot vi skipet.
Noen få måneder senere var jeg på Fakkelbærernes bibelskole i Holsbybrunn i Sverige. Skolen lå inne i skogene i Småland fylke, samme fylke hvor Carl Boberg hadde bodd da han skrev: "O, store Gud" i 1885. Mens jeg gikk gjennom skogen ble jeg minnet om teksten i den flotte salmen. Wally Schoon, vår visepresident og jeg sang den noen ganger. Wally synger så harmonisk og vakkert.
Da jeg nylig var i Kina, minnet Herren meg om denne episoden som jeg helt hadde glemt, om den gamle kinesiske kapteinen og sangen "O, store Gud." Det er tross alt 41 år siden. Jeg husker tårene som rant nedover kinnene hans da han tok imot Jesus.
Han må være borte nå, i himmelen med Jesus. Kanskje han til tider kikker ned på oss fra himmelen, slik han gjorde på broen fra skipet da vi sang og tilba der vi sto ute på kaia.
Å forkynne evangeliet er alltid verdt det! Foreldrene til kapteinen, den gamle misjonæren, og Carl Boberg fra 1800-tallet sådde frø fra evangeliet inn i hans hjerte når han var barn. Flere tiår senere kom vi i Guds perfekte tid og høstet inn den dyrebare høsten til en sjel for Jesus. Det er den frelsende kraften i Jesu evangelium.
Han er en av menneskene jeg gleder meg til å se igjen når jeg kommer til himmelen. Jeg tenker på denne scenen: Vårt gamle OM-team vil samles igjen; og sammen med den kinesiske kapteinen, hans foreldre, misjonæren og Carl Boberg, vil vi synge "O, store Gud" ennå en gang, foran Guds Sønns trone.
Her kan du lese mer om Christopher Alams verdensomspennende tjeneste, en tjeneste jeg varmt anbefaler:
http://pentecostalfire.com/dynamis-world-ministries-landing/dynamis-world-ministries/about-/who-is-christopher-alam
Billedtekst: Verdensevangelist Christopher Alam. Foto: YouTube.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar