Et kunstig tilgjort eller et normalt bønnespråk

Mange sliter med at de ikke er åndelige nok. Det gjelder særlig når det kommer til bønnen. Man finner ikke ord. Ordene man bruker kjennes klosste. For enkle. Det skaper igen en underlegenhetsfølelse, og følelsen av ikke å være bra nok.

En årsak kan være at mn har deltatt på bønnesamlinger hvor det er så mange flinke bedere. I hvert fall oppleves det for mange slik. De hører på hvordan de andre ber, og tenker: Hadde jeg bare vært så flink!

Noen tror også at salvelsen sitter i stemmen, og får en veldig tilgjort og merkelig måte å be på, og det skremmer mange som er usikre når de skal be høyt. Noen hever stemmen, som om Gud skulle ha dårlig hørsel.

Om jeg kunne få gi deg et råd så er det dette: Snakk til Gud med normal stemme. Slik du ville ha snakket til din beste venn, ektefellen din eller barnet ditt. Og bruk de ordene som er naturlig for deg. Fortell Ham det som ligger på hjertet ditt. Det behøver ikke være lange setninger og mange setninger. Etter hvert, om du er helt naturlig, vil du utvikle ditt eget personlige bønnespråk, som ikke er unaturlig og tilgjort, men som er deg.

Og, husk: Du ber ikke for at de andre skal høre på deg. Dette er ingen konkurranse om hvem som ber best og er mest åndelig. Du ber til din Far. Og Han har skapt deg slik DU er. Du er original, ikke bli en dårlig kopi av andre.