Den jødiske og bibelske tidebønnstradisjonen

Denne sommeren gjør jeg et djupdykk i Det gamle testamentes bønnetradisjon, bruken av Salmenes bok, både i det jødiske gudstjenestelivet og i den personlige trosutfoldelsen. Våre trosrøtter er jo hebraiske. Blant annet leser jeg Oskar Skarsaune: "In the Shadow of the Temple", med undertittel: "Jewish influences on early Christianity".

Og jeg gjør meg noen tanker om frykten jeg sporer hos enkelte for en bønnerytme som baserer seg på den bedende lesningen av Salmenes bok. Bare ordet 'tidebønn' nevnes i enkelte sammenhenger er piggene ute, og man snakker om 'katolisisme'. Den frie bønnen holdes frem som mer åndsfylt enn det ordet som er 'innåndet av Gud', jfr 2.Tim 3,16. Jesus selv fremhever Salmene: '... alt det skal oppfylles som er skrevet om Meg i Moseloven og Profetene og SALMENE..." (Luk 24,44) Når vi leser evangeliene ser vi også hvordan Jesus stadig henviser til Salmene, og når Han henger på korset, siterer Han også en av Salmene når Han ber til sin Far. Jesus ba Guds ord, akkurat slik vi gjør når vi ber våre tidebønner.

Om det var slik at den frie bønnen er mer åndsfylt enn det å be Guds ord, så undrer jeg meg på hvordan man klarer å hoppe bukk over både den jødiske bønnetradisjonen vi finner beskrevet både i skriftmaterialet i Det gamle testamente, og i det skriftlige materialet som finnes i de liturgiske bøkene som brukes i jødisk gudstjenestefeiring. Jesus var jo også en del av denne tradisjonen. Helt fra barnsbein ble Han opplært i jødisk tro og tradisjon. Rundt Jesus var det mange som vi gjenkjenner som tsaddikerne - rettferdige. Det var de som i sin generasjon ventet på at Messias skulle komme. Det var de som oppfostret Jesus. Blant dem var Anna Fanuels datter og gamle Simeon. De var begge i Tempelet. Om Anna heter det at hun "forlot ikke tempelet, men tjente Gud med faste og bønner dag og natt." Legg merke til at ordet bønn står i flertall. Det må innebære at siden Anna oppholdt seg i Tempelet bad hun både frie bønner og tidebønner, det vil si bønnene fra Salmenes bok.

Skal vi bare se bort fra dette? Tempelets tidebønnsrytme var en av identitetsmarkørene for en gudfryktig jøde.

Og hva med bønnene som er blitt bedt i de bønnehusene jeg i en egen artikkelserie har dokumentert gjennom store deler av kirkens historie? Hvor det ble bedt 24/7. Det tales det begeistret om blant kritikerne av tidebønnspraksisen! Har de da ikke fått med seg at disse bederne levde med i dagens tidebønnsrytme?

Hva er det som gjør at særlig pinsevenner får problemer med det å be tidebønner? Jeg undres. Hvorfor er noen av dem så harde og dømmende overfor de som lever i en annen bønnetradisjon enn deres egen? Hvorfor er deres tradisjon bedre enn andres? Selvsagt er ikke alle pinsevenner slik, men noen er det. Er det frykten for det katolske?  Kanskje det. Men dette er ingen katolsk bønnetradisjon. Joda, katolikker ber også tidebønner. Men det var ikke de som innførte dette. Hva kommer det av at noen blir så utrygge og må advare om noen gjør ting på en annen måte enn dem selv?

Jeg har stor glede av å øse ut mitt hjerte for Herren. Jeg har stor glede av å be i tunger. Men jeg har også stor glede av å leve med i en bønnens rytme hvor jeg ber Guds ord til faste tider. Det er ikke alltid jeg får til å be morgen, middag og kveld, og jeg har ingen problemer med å legge det til side. Dette er ikke en lovisk praksis. Det er derimot en god rytme. Jeg spiser også tre ganger om dagen. Det er også en god rytme, og kroppen min har glede og nytte av at jeg lever regelmessig. Det samme har sjelen min og ånden min når jeg ber Salmene.

I morgen skal jeg skrive litt mer om Salmene som bønnespråk. Salmene er den originale soul-musikken!

Billedtekst: Et gammelt bilde av bedende jøder utenfor Vestmuren (Klagemuren). Foto: Wikipedia