Drøm eller virkelighet - kan nytt og gammelt forenes?

Jeg har en drøm, men kanskje den bare er det. En drøm. Men du verden hvor flott det hadde vært om den kunne bli mer enn en drøm, og bli til virkelighet!

Jesus snakket ved en anledning om en god husholder. Kjennetegnet på denne var at han "tar fram fra sin skatt, nytt og gammelt". (Matt 13,52)

Nytt og gammelt. Blant kristne er det ofte det ene eller det andre. Ting holdes opp mot hverandre. Noen vil ha det gamle, for det er i deres øyne best. Andre vil ha det nye, for det er friskt og levende. Det gamle blir sett på som antikvert av de som holder på det nye, og der finnes også fariseerne og de skriftlærde - les de bakstreverske. De gamle forakter det nye fordi det bryter med deres tradisjoner og alt det de er vant med.

De som ønsker det nye forakter de gamle kirkene fordi de hindrer vekkelsen og fornyelsen, men de som ønsker det nye ser ikke hvor lett de kommer inn i egne former og egne liturgier. Noen havner i kirker hvor mesteparten handler om at de andre tar feil, mens de selv er på Guds side.

Drømmen min er at vi kommer oss opp av grøfta og holder oss på veien. Og at vi tar fram fra vår skattkiste - les det beste av kirkens 2000 årige historie - nytt og gammelt og tar det ibruk i en salig blanding.

Er dette bare en drøm?