tirsdag, juli 31, 2018

En bønn om å få være i fred

Noen ganger må det være lov å si at nok er nok, men å tro at det blir respektert er nok for mye å forlange overfor de det gjelder.

Først litt om min egen situasjon: Jeg er inne i en ny og utfordrende fase av min Parkinsons-sykdom. Etter å ha blitt behandlet med en type medisin som gav meg mye svimmelhet, har jeg nå brukt tid på å trappe denne ned og fase den helt ut. En tid nå skal jeg være helt uten medisin, for så sannsynligvis å prøve ut en ny. Jeg er heldigvis bedre av svimmelheten, selv om jeg fortsatt kan bli svimmel, men jeg merker nå mer skjelvinger og ustøhet. Det er utfordrende dager, men mye tapsfølelse over å miste viktige kroppslige funksjoner. Heldigvis er de kraftige følingene over. På det verste kunne jeg ha to-tre av dem om dagen. Målet er å få førerkortet tilbake, slik at jeg kan bli mer selvstendig og mobil. Legene mener jeg har gode muligheter for å kunne klare det. Merkelig å være uten førerkort etter å ha kjørt bil i 41 år. I går besøkte May Sissel og jeg Eiktunet kulturhistoriske museum, som er et av mine favorittsteder. Jeg var i stand til å gå litt for egen maskin, uten rullestolen. Riktignok måtte May Sissel støe meg noen ganger, da jeg holdt på å falle flere ganger, men for meg var dette en stor seier. Bare det å komme ut av huset er en stor opplevelse. Jeg er også i stand til å skrive mer selv på datamaskinen. Men jeg innrømmer at dette er sårbare dager.

Derfor er det ekstra utfordrende når tre personer: Kjell Sørsdal, Reinert Vigdal og Frank Andresen fortsetter å spre usannheter om meg og min tjeneste. Jeg hadde bestemt meg for ikke å skrive om dette mer, men de siste ukene har dette eskalert på en slik måte at jeg synes det er greit at mine lesere  vet om det.

Kjell Sørsdal har sendt over 100 eposter til mine Facebook-venner for å advare mot meg. Eposten er full av løgner og stygge og sjikanerende personangrep. Han fortsetter også å publisere samme sjikanen på sine Facebook-sider, og mengden viser nå klart at dette dreier som om en eneste ting: personforfølgelse. Dette handler ikke om sak, men min person. Det hele blir tragikomisk når han i en av sine siste innlegg skriver: "I årevis har han (les Bjørn Olav Hansen) blitt fortalt fortalt at han må holde seg til læren. Han må sjekke det som blir sagt opp mot Skriften. Han må vurdere ting åndelig. Han kan bare ikke." Hvem tror Kjell Sørsdal at han er, egentlig? Han stiller alle til ansvar for seg. Det er overfor ham vi må svare om hva vi tror. Men det er ingen grunn til å svare Sørsdal med Skriften. Det er jo bare ham, og ham alene, som vet hvordan den skal tolkes. Og det er veldig få som slipper gjennom nåløyet hos den karen. Han vet hvem som er gjenfødte kristne, må vite. Sørsdal mener også at jeg må kunne tåle litt for Jesu navns skyld. Men hva med ham selv? Han tåler ingen som sier ham imot, og sletter alt som sier noe annet enn ham, for det er jo vranglære, må vite.

Reinert Vigdal holder på å sende eposter til menigheter som har invitert meg til å tale, for å advare mot meg og be dem trekke innbydelsen tilbake. Han skriver: "Er dere ikke klar over at Bjørn Olav Hansen er en falsk/vranglærer tilknyttet moderkirken i ROMA??? Dere må avlyse den møtekampanjen vis ikke dere skal miste all troverdighet.... Les på Hansens blogg å se hva han holder på med. Eg var varslet flere og dem blir sjokkert ... Ta ansvar og avlys alt med Bjørn Olav Hansen."

Skriver Vigdal som i sin tid skrev følgende om en viss massemorder og Utøya: "Er det noe merkelig at ABB ville ha vekk dette?" Og som fyller sin Facebook-side med hatretorikk mot muslimer og Arbeiderpartiet. Vigdal gjentar til stadighet at Jonas Gahr Støre er 'Judas'.

Vigdal påstår også at jeg har slettet ham og blokkert ham på Facebook. Det er ikke sant. Det er motsatt: Det er Vigdal som har slettet og blokkert meg.

Både Sørsdal og Vigdal har fått det for seg at jeg er en 'Jesuitt-agent', som driver med spionasje og infiltrering av evangeliske menigheter.

Jeg er ordinert pastor i Det Norske Baptistsamfunn, og har tenkt å forbli det livet ut. Jeg bekjenner meg til Den apostoliske og Nikenske Trosbekjennelsen, og har sluttet meg til Lausanne-pakten, og burde dermed stå godt plantet i den evangelikale tradisjonen. Men Kjell Sørsdal kaller jo både Den apostoliske og Den nikenske trosbekjennelsen, som alle kirker har sluttet seg til, og Lausannepakten for djevelsk vranglære. Men Sørsdal vet jo best.

Hva angår Frank Andresen angår så henviser jeg til hans skriverier på min Facebook-profil i går. Det får være nok.

Den sjofle, sjikanerende oppførselen til Kjell Sørsdal, Reinert Vigdal og Frank Andresen virker helt mot sin hensikt. Jeg får mer tro på at det vi gjør med å bygge broer, skape forsoning og respekt for hverandres ulikheter er veien å gå. Ikke hatets vei. Nei, jeg er ikke katolikk, og har ingen planer om å bli det, men jeg kjenner mange flotte katolikker, og er glad i dem. Jeg har også mange venner blant lutheranere, metodister, pinsevenner, frie venner, misjonsforbundere, ortodokse, anglikanere, koptere, salvasjonister, - og setter stor pris på dem alle. Jeg tror heller ikke Vigdal vinner frem med å advare menigheter mot meg. Om han skulle det, og menighetene som har invitert meg vil tro løgnene hans og Sørsdal, så får det heller være.

Men, kjære lesere, dette er slitsomt. Særlig når man sliter med en alvorlig fysisk sykdom som Parkinsons. Vanlige, oppegående mennesker, ville ikke finne på å angripe noen som er i en slik situasjon. Men Kjell Sørsdal, Reinert Vigdal og Frank Andresen tar ikke slike hensyn. De tar heller ikke hensyn til at jeg har familie, som også lider under dette. Jeg skulle ønske kristne reiste seg mot dette disse tre holder på med og tar avstand fra denne ondskapen.

Takk for at dere ber for oss. Vi kommer til å fortsette reise- og møtevirksomheten vår denne høsten.

Billedtekst: Fra turen på Eiktunet i går.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar