Unødvendig selvhevdelse

Hvis du vet at Gud sier ja til deg, kan du også si ja til deg selv. Da kan du slutte med å analysere deg selv for å finne dine positive sider. Hvis du bygger selvtilliten din på slike ting som begavelse eller dyktighet, kan du aldri nå en dypere selvbekreftelse. Du vet jo ikke hvor lenge du kommer til å ha din helse, intelligens og kraft.

Men hvis du har selvtillit fordi Gud har tillit til deg, da lever du i sannheten. Og bare i sannheten kan du finne en absolutt trygghet. Når du vet at du er verdifull i Guds øyne, trenger du ikke selv å finne frem argumenter som beviser din verdi.

Da blir det heller ikke nødvendig for deg å hevde deg på bekostning av andre. Vi har alle en tendens til selvhevdelse, og den bunner i usikkerhet. Denne tendensen smelter etterhvert som vi lærer å hvile i Guds kjærlighet. Når jeg vet hva Gud tenker om meg, trenger jeg ikke være så følsom for hva andre mener.

Den som kan si ja til seg selv som bekreftet og elsket av Gud, har ikke vanskelig for å elske og bekrefte andre. Dette er tydelig i Jesu liv. Han var fullkomment trygg i Faderens kjærlighet. Fordi han hvilte i Faderens bekreftelse, kjente han seg aldri truet. Derfor kunne han møte alt og alle full av frimodighet og kjærlighet. Den kjærligheten han fikk av Faderen, var en uuttømmelig kilde i ham, og fra den strømmet det en mektig elv ut i verden.

Jesus vil gi deg sitt eget liv. Han vil at du skal ta imot ham slik at du kan leve samme liv som han.

- Wilfrid Stinissen i boken: I Guds tid. Verbum 1994, side 204.