Vi fortsetter å be om regn

I en liten stakket stund lekte regnet på taket vårt. Regndråpene skapte musikk, og ute dufter det så godt. Men dette monnet ingen ting. For meg personlig var det godt å få puste igjen. Hjerte- og lungesykdom er krevende i varmen.

Jeg tenker mye på ordene i Romerbrevet for tiden: "Vi vet at helt til denne dag sukker og stønner alt det skapte samstemt, som i fødselsrier..." (Rom 8,22) Skaperverket stunder etter forløsningen, som skal komme når Herren Jesus oppretter sitt rike. For Skaperverket er i ulage. I følge en artikkel i Dagbladet har verden ikke sett maken til den varmebølgen vi opplever nå. Det settes historiske varmerekorder over hele verden. Meteorologisk Institutt sier det slik: "De siste to månedene har vært historisk varme... Enkeltrekorder isolert sett kan ikke tilskrives global oppvarming. Men samlet sett er disse rekordene konsistente med ekstremværet vi kan vente å se mer av på en stadig varmere klode."

Vi fortsetter å be om regn. Til det beste for jorda, for planter, buskap, trær, grønne vekster, for bønder, for maten vår, for alle som lider og plages i varmen, både mennesker og dyr.

Ikke minst for alle mennesker som er på flukt, for kristne som lider på grunn av forfølgelse, i land med høye temperaturer. Når apostelen Johannes skuer inn i den herligheten som venter, og han ser den store skaren av hvitkledde martyrer, siterer han Herren som sier:

"De skal ikke lenger sulte eller tørste, solen skal ikke falle på dem, og ingen brennende hete..." (Åp 7,16)

La oss be Herren velsigne Norge med fruktbarhet og grøde. Da trenger vi regn! Vi har alle et ansvar for å be for land og folk. Fordi jeg har et nasjonalt bønneansvar må jeg også løfte frem dette.

Så hører jeg noen stønne over at jeg nok en gang skriver dette, men situasjonen i deler av Norge er svært alvorlig, både med hensyn til jordbruket, buskapen og den store brannfaren.