For ganske nøyaktig 10 år siden skrev jeg noe på bloggen, som det er mange gode grunner til å minne om enda en gang:
Iain H. Murray siterer Robert Leighton, en puritaner fra det syttende århundre, i sin bok: The Puritan hope. A study in Revival and the Interpretation of Prophesy, om Israels fremtidige rolle. Sitatet burde fange vår oppmerksomhet som lever i dag, det er særdeles tidsaktuelt:
"De som ikke daglig ber om at jødene skal omvende seg, glemmer et vesentlig poeng hva angår menighetens herlighet. Det jødiske folk skal utvilsomt nok en gang bli befalt å reise seg og skinne, og deres tilbakevending skal bli 'til rikdom for verden', og det skal bli herligere tider enn hva Guds menighet noen gang har sett."
Den Evige er ikke ferdig med sitt folk. Tvert imot. Israel har en strålende fremtid! Det Pilatus skrev og hengte over korset var profetisk. "Pilatus gikk da inn i borgen igjen. Han kalte Jesus fram for seg og sa: Er du jødenes konge?" (Joh 18,33) "Pilatus sa til ham: Men konge er du altså? Jesus svarte: Du sier det, jeg er konge. Til dette er jeg født, og til dette er jeg kommet til verden, at jeg skal vite for sannheten. Hver den som er av sannheten, hører min røst." (v.37) "Pilatus hadde også skrevet en innskrift, og den satte han på korset. Der sto det skrevet: Jesus fra Nasaret, jødenes konge." (Joh 19,19) Det skulle med andre ord slås fast for samtiden og ettertiden at det var jødenes konge som ble korsfestet, og dette ble slått fast både på hebraisk (jødenes språk), gresk (hedningenes) og latin (rettsspråket). Til dags dato er dette faktum at Jesus er jødenes konge, skjult for deres øyne, og det vil være det inntil Jesus setter sine føtter på Oljeberget: "Men over Davids hus og over Jerusalems innbyggere vil jeg utgyte bønnens og nådens Ånd, og da skal de skue opp til meg som de har gjennomstunget. Og de skal sørge over ham som en som sørger over sin enbårne sønn, og klage sårt over ham slik som en klager over sin førstefødte." (Sak 12,10)
Jesus taler selv om denne begivenheten, i Matt 23,38-39: "Se, huset deres skal bli liggende øde! For jeg sier dere: Fra nå av skal dere ikke se meg før dere sier: Velsignet være han som kommer i Herrens navn!"
Som kjent ble Israels hus lagt øde da Templet ble ødelagt i år 70 e.Kr, og jødene spredt til verdens fire hjørner. Men landet er tilbake på jødiske hender, og jødene vender hjem fra diasporaen. Det skjer i våre dager, rett foran våre øyne.
En dag skal Hosiannaropene høres i Jerusalems gater. Kongen kommer! Dette er bestemt i Guds evige rådslutning og kan ikke forandres, selv ikke om hedningenasjonene vil gjøre alt de kan for å hindre det. Salme 2, som er en profetisk salme, lyder slik:
"Hvorfor raser folkeslagene, og hvorfor planlegger folkene det som er nyttesløst? Jordens konger stiller seg opp, og fyrstene rådslår sammen med hverandre mot Herren og mot Hans Salvede. Og de sier: La oss ribe Deres bånd i stykker og kaste Deres rep av oss!" (v 1-3) Hvordan reagerer Den Evige på dette? "Han som troner i himlene, ler. Herren spotter dem. Så skal Han tale til dem i sin vrede, og i sin dype harme skal Han slå dem med angst." (v.4-5) Det er nemlig slik at "Jeg, Jeg har innsatt Min Konge på Sion, Mitt hellige berg." (v.6) Ingen kan omstyrte det Gud har fastsatt. Riket for Israel vil bli gjenopprettet, helt og fullt. Da er hedningenasjonenes herskertid definitivt slutt. Da vil Israel få hele landet som var lovet Abraham, og grensene vil bli slik Gud har satt dem. Da vil Israel komme fullt inn i det kall og den utvelgelsen som Gud har hatt og har for dem:
"I dag har Herren sagt deg at du er Hans eiendomsfolk, slik Han har lovt deg, og at du skulle holde alle Hans bud, og at Han vil sette deg høyt over alle folkeslag som Han har skapt, til lovprisning, for å gi deg et navn, og gi deg ære, og at du skal være et hellig folk for Herren din Gud, slik som Han har sagt." (5.Mos 26,18-19)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar