Nei, jeg har aldri og kommer heller aldri til å undervise om noen meditasjonsøvelse med bruk av mantra-ord, heller ikke bruken av navnet Jesus i en slik sammenheng. Jeg hører med blant de som er svært skeptiske til dette, noe jeg også har gitt uttrykk for.
Det andre spørsmålet er om jeg underviser om Rosenkransen? Svaret er like enkelt: nei. Det er en romersk-katolsk bønnemetode som er fremmed for meg.
Om jeg kort skal beskrive seminaret "Bønn med hvilepuls" som jeg har holdt i mange forskjellige menigheter og kirkesamfunn, så handler det om å hjelpe mennesker fra å komme ut av selvstrevet, selvbebreidelsene om at man ikke ber nok og leser nok, og komme ut i frihet og finne sin egen bønnerytme og bønnens hvile. Det skjer ved å introdusere tilhørerne for Jesu Kristi kors og Jesu fullbrakte verk. Det er mange mennesker som vitner om at nettopp denne undervisningen har vært så frigjørende for dem, og bønnen er blitt en velsignelse, ikke en plikt. Jeg underviser også om hvordan vi kan be i ulike livsfaser, i sykdom og prøvelser.
Hele tiden er Guds ord sentrum. Jeg snakker om tidebønn, som ikke er noe annet enn å be Salmenes bok og andre bønner fra Bibelen, til ulike tider på dagen, sammen med den frie bønnen. Jeg underviser også om det som kalles Jesusmeditasjon, og som jeg lærte av Edin Løvås. Det handler om å lese en Jesus-tekst - det er alltid en tekst fra evangeliene - og forsøke å lytte til hva teksten har å si inn i livet mitt, og jeg underviser om Jesusbønnen, som en liten trosbekjennelse i seg selv. Den lyder slik: Herre Jesus Kristus, Guds Sønn, forbarm deg over meg, en synder.
Så undrer noen seg på bruken av ordet 'kontemplasjon". I en artikkel som nylig ble publisert her på bloggen, har jeg klargjort hva jeg legger i det ordet. Jeg gjentar den her, for ordens skyld:
Hva er kontemplasjon? Jeg får av og til spørsmålet. Noen mener å vite at det er okkult. Vel, jeg snakker ikke om kontemplasjon i den betydning som Østens mystikk legger i det. Absolutt ikke. Jeg har ingen ting med verken Østens mystikk eller New Age å gjøre.
Dessverre har vi ikke noe godt ord for dette på norsk, men den kristne betydningen av ordet handler om et gresk ord som apostelen Johannes bruker i 1.Johannesbrev. Jeg tenker på ordet: theaomai.
Når Johannes innleder sitt brev skriver han: "Det som var fra begynnelsen, det vi har hørt, det vi har sett med våre øyne, det vi har BETRAKTET." (1.Joh 1,1. Norsk Bibel)
Det har vi det: theaomai = betrakte.
Johannes bruker to ord for å se. Det første er: horao, som betyr å se. Ordet brukes om vårt syn, det vi ser med våre øyne. Norsk Bibel oversetter dette slik: "Det vi har SETT."
Det andre ordet Johannes bruker er altså ordet: theaomai. Det kan oversettes: å se, betrakte oppmerksomt, beskue. "Indikerer en følelse av undring som skyldes et grundig og inngående syn av noe man ønsker å vite mer om. Innebærer derfor mer oppmerksomhet enn vanlig syn." (Innsikt. Studieutgave til Det nye testamente med nøkler til ordene i grunnteksten. Norsk Bibel A/S 2009, side 856)
Kontemplasjon i kristen betydning handler om å beskue, betrakt oppmerksomt. Hva er det vi betrakter? Johannes gir svar på det spørsmålet: På Ordet som ble menneske, kjød, Jesus. For meg handler dette om en ting: Jesusmeditasjon. Det var det Edin Løvås lærte meg, og som har beriket mitt liv fra tidlig 80-tall. Det handler alltid om Jesus, og det handler alltid om Bibelen. Kristen kontemplasjon handler om å lese evangeliene, sakte. Stanse opp og leve seg inn i fortellingen vi leser, bli en del av dens handling. Det handler ikke om å tømme sinnet, bli tom, som er Østens lære, men det handler om å se den Herre Jesus foran seg, bli opptatt av Ham, lære av Ham, se Hans skjønnhet, bli stille for Ham, la Ham elske oss.
Om du lurer på noe vedrørende dette, kan du gjerne ta kontakt, og jeg videreformidler også kontakt med pastorer fra en rekke kirkesamfunn og menigheter som har hatt disse seminarene, om noen skulle ønske det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar