Kappes om å hedre hverandre, del 2: Solveig og Erling Thu

Hel ved, er et hedersbegrep. Det kan brukes om Solveig og Erling Thu (bildet). To som lever hva de preker. Som kroppsliggjør trua. Ta nå dette med deres ekteskap: De hedrer og ærer hverandre, og ser ikke bare ut som to nyforelskede, men oppleves også slik av oss som ser de. Hånd i hånd går de, og viser en troskap mot hverandre som er forbilledlig. Og latteren sitter løst. Den gode replikken, det varme smilet, omsorgen. Disse to har evnen til å se - se andre, og verdsette mennesker. Og vi som følger dem på Facebook, ser hvordan Solveig steller og tryller frem den ene middagen etter den andre, og kaker som er virkelig kreasjoner - bare for å glede sin mann! Og Erling koser seg, og kjenner seg elsket. Snakk om å være til for den andre!

Jeg samler på sitater. Det har jeg gjort i mange år. I en av notatbøkene mine har jeg notert noe Erling Thu har skrevet, og som egentlig beskriver Erling selv, mer enn noe annet:

"Ein treng ikkje vera kristen for å vera elska av Gud. Det er nok å vera menneske."

Er det ikke flott! Og det beste av alt: det er sant! Dette er et av de beste sitatene jeg har i sitatsamlingen min.

Solveig og Erling Thu er bærere av Guds kjærlighet. De deler den ut hvor de kommer, om det er i Norge, eller Sri Lanka, Nepal eller India. De er rause med den. For de har erfart den selv, og i de senere åra har vi sett Erling våge å komme folk i møte der han selv har trådt over og vært for firkanta og ivrig. Erling er stor nok til å være liten og be om tilgivelse. Slik står det respekt av!

Erling kommer aldri til å bli helt voksen! Med det mener jeg ferdig. Han er stadig underveis. Egentlig er han en blanding av gammel hippie og et barn. Og hvem er det barn flokker seg rundt? Erling og Solveig. Erling kan sette utfor sklia på Hedmarktoppen en varm sommerdag under  Salt og Lys, med en intensitet som tar pusten av ungdommene, og vinne hele konkurransen. Han har bevart radikaliteten fra Jesusvekkelsen, og pannebåndet rundt hodet, mens han feller store trær i skogen, kler ham! Det samme gjør indiske skjorter med rund krage og med korset hengende rundt halsen. Og med en slitt Bibel. Den er ikke mindre slitt den Solveig bruker.

May Sissel og jeg er gjenstand for Solveig og Erlings rause kjærlighet. Det har vi fått oppleve mange ganger. De husker til og med navnet på min favoritt-tea og kjøper med seg når de har vært en snartur i England. Det sier ikke så rent lite. Og de er tålmodige med meg, som holder på å skrive bok om dem, og som har tatt mye lenger tid enn planlagt. Men ikke noe mas derfra, heller forståelse og medfølelse fordi sykdom setter sine begrensninger i min hverdag.

Både Solveig og Erling er skrivende mennesker, og de deler raust fra sine liv både på Facebook, blogger, i aviser og fra talerstolen. De forteller gjerne historier som ærer Gud og taler om Hans velgjerninger. Erling har i mange år hatt en anerkjent profetisk tjeneste, og de to inviterer gjerne unge mennesker til "Huset i skogen", som er deres hjem, for å fostre en ny generasjon.

May Sissel og jeg er så heldige og beriket ved å ha disse to som våre venner.