Nøysomhetens eksempel

Dette er et sjansespill, men klarer vi å legge politikk til side - for jeg er slett ikke enig i Jimmy Carters syn på Israel - og en stakket stund konsentrere oss om hvilket godt menneske og forbilde denne amerikanske eks-presidenten er?

The Washington Post har i dag en reportasje om Amerikas 39 president, og den har mye å lære oss om nøysomhet, et ord få kjenner i vår del av verden i det 21.århundre. Du finner ikke noe ekstravagant ved Rosalynn og Jimmy Carter. De har vært gift i 72 år. Han går nå i sitt 94'de år, hun blitt 91. De bor i det samme huset de bygget i 1961. Helt opp til nå har de vært eneste år - selv mens Carter var president - satt av noen uker i deres private sommerferie - til å bygge hus for hjemløse.

Ekteparet Carter har med egen innsats, med hammer og sag, hjulpet til med å renovere 4.300 hjem i 14 land, gjennom organisasjonen Habitat for Humanity, som ble startet av baptistpastoren Clarence Jordan.

Når journalisten til The Washington Post møter dem så er ekteparet hos en av naboene på middag. Laks og brokkoli står på menyen, servert på papptallerkener, og med et glass vann til. Fra middagsmåltidet går de hånd i hånd hjemover. Hun med en stav i hånden for aller første gang. Han litt lut i ryggen. Begge tindrende klare i hodet. Han er kledd i olabukser og rutete skjorte.

Når Jimmy Carter var ferdig med sin presidentperiode dro han hjem til det lille stedet Plains, til peanøttproduksjonen på gården sin. Her bor det 700 mennesker. Og så fortsatte han med det han også gjorde mens han var president - lede søndagsskoleklassen for voksne i baptistmenigheten på hjemstedet. Det gjør han fremdeles. Da han kom tilbake til Plains hadde han en million i gjeld, og var tvunget til å selge virksomheten som peanøtt-bonde.

"Det har aldri vært min ambisjon å bli rik", sier Jimmy Carter, ved middagsbordet

Ulikt andre eks-presidenter tar han ikke skyhøye honorarer for å holde taler.

Men nå har han til salt i maten. Ekteparet lever romslig på honorarene han har fått gjennom salget av sine bøker. Men her er ingen sløsing. Huset de bor i har to soverom, og er mindre verdt enn de to bilene til sikkerhetsvaktene som er plassert utenfor. Selv om han av og til flyr venners privatfly, tar han oftest vanlig rutefly, og stiller gjerne opp på selfies. Carter har ikke engang en føderal pensjon fordi han arbeidet for regjeringen for fire år, som er mindre enn de fem årene som kreves for å få det, De føderale myndighetene betaler for en vakt som skal ta seg av Carters sikkerhet.

Men Carter bidrar til fellesskapet gjennom The Jimmy Carter National Historic Site, som har 70.000 besøkene i året og som genererer fire millioner amerikanske dollar tilbake til samfunnet.

Ekteparet Carter går sin sedvanlige tur hver eneste dag - nedover Church street - som de har gjort siden 1920-tallet.

Man kan trygt si at de lever det de lærer. Det står det respekt av!