Men det som virkelig opptar meg er hva slags planer Gud har for meg de kommende 10 årene. Det tredje kapittelet i boken som bærer tittelen "Forkynneren" i Det gamle testamente, har i flere år nå vært til stor hjelp for meg. Det begynner slik: "Alt har sin tid, det er en tid for alt som skjer under himmelen: en tid for å ..." Det åndelige livet har også sine faser, sine årstider og sesonger; akkurat slik som årstidenes rytme: vår, sommer, høst og vinter. Det jeg er spent på å finne ut av er hva slags tid Gud kaller meg inn i de neste 10 årene. Hva skal jeg fokusere på, hva skal jeg konsentrere meg om, hva skal jeg kvitte meg med og hva skal jeg la ligge, og hva skal jeg eventuelt ta med meg inn i de kommende 10 årene.
Jeg vet ikke. Derfor er disse 28 dagene så spennende og så viktige. Jeg vil bruke dem til å søke Herren. Jeg har holdt enkelte dager blanke, slik at jeg kan ha tid til å be og søke Guds ansikt alene.
Nå har alvorlig sykdom satt sitt preg på livet mitt de siste årene, og særlig det siste. Parkinsons gir begrensninger, og tapsfølelse og fortvilelse, men det er når vi er svake og skrøpelige at vi erfarer Herrens styrke. Den blir man bokstavelig talt helt avhengig av. Hver dag. Men slik jeg har lært Herren å kjenne, har Han sikkert noen planer for meg. Det beste - og tryggeste sted å være, er å være i Herrens vilje med våre liv
Det er et ord fra det første brevet apostelen Paulus skriver til sin unge medarbeider Timoteus som jeg har grunnet på de siste månedene:
"... i samsvar med de profetord som før er talt om deg, SÅ DU VED DEM KAN STRIDE DEN GODE STRID..." (1.Tim 1,18)
Det er ved profetiske ord vi har fått, at vi skal stride den gode strid.
Det er noe å merke seg. Vi skal ikke, sier Guds ord, "ringeakte profetisk tale" (1.Tess 5,20), men vi skal "prøve alt, holde fast på det gode."
Ikke alle 'profetord' vi får er fra Herren, men noen er det. Det gjelder å finne ut hvilke! Skal vi styre livene våre gjennom profetiske ord? Nei, men de kan inspirere, rettlede, utfordre oss. Det eneste pålitelige er likevel det som er selve kompasset: Guds Ord, Bibelen. Men jeg har noen slike profetiske ord som har vært viktige for meg selv og for den tjenesten jeg står i. Noen gav meg også noen nye her om dagen. De kom fra et menneske hvis integritet jeg setter høyt.
Selvsagt er det også slik at det er bare Gud som kjenner morgendagen. Det jeg snakker om er mer en retning. Kjell Sjöberg, en anerkjent profetisk røst i Norden, kjente at han ved anledning skulle endre fokus på det han holdt på med. Bønnerommet hans var fylt med store verdenskart, Europakart og kart over Norden og sitt elskede Sverige. Han pleide å stå foran dem for å be. Strategisk. Målrettet. Men så opplevde han at livet fikk en ny retning. Innfor det nye året som lå rett foran kjente han at det nye året skulle handle om lovprisning og tilbedelse. Så han tok kartene ved fra veggen. Malte om rommet i lyse farger og brukte året til nettopp det han kjente i sin ånd: lovprisning og tilbedelse.
En ny fase. En ny sesong. Hvilket fokus skal mine neste 10 år ha?
Det er dette jeg skal finne ut av ved å søke Herrens ansikt for Hans egen skyld.
Billedtekst: Mine gode venn, Salah Ibrahimi, tok dette bildet av meg ved Hurdalsjøen for noen uker siden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar