Den livsfarlige bitterheten

For mange år siden hørte jeg min gode venn, Eivind Frøen, tale over ordene i Hebr 12,15: "La ingen bitter rot få vokse opp og volde skade så mange blir forgiftet."

Selv om det er mange år siden jeg hørte Eivind snakke om hva bitterhet kan gjøre med livene våre, har hans budskap levd med meg i alle disse årene.

Ved siden av stolthet er nemlig bitterhet det åndelige livets verste fiende. Bitterheten kveler alt åndelig liv, Og den har den egenskapen at den er smittsom. Et menneske som styres av bitterhet, kan dra andre mennesker inn i sin bitterhet, og forpeste og ta kvelertak også på deres liv. Det er ikke for ingenting at Hebreerbrevets forfatter innleder sine ord med:

"Se til at ingen går bort fra Guds nåde...." Så kommer ordene om bitterheten.

Bitterheten vil til slutt føre til at vi vender oss bort fra Gud, og i mellomtiden kan vi ha dratt mange med oss i fallet.

Bitterhet starter gjerne med at den onde sår et lite frø. Det kan være en en skuffelse, en urett som begås mot oss, og så gir vi den næring, og vi ender opp som hevngjerrige mennesker. Vi skal ta igjen!

En kristen derimot, kalles til å lide urett!

I menigheten i Korint hadde bitterhet fått slå rot, og de anla til og med rettssaker mot hverandre. Da er det at apostelen Paulus viser dem Lammets vei:

"Hvorfor lider dere ikke heller urett? Hvorfor heller ikke lide tap." (1.Kor 6,7)

Guds Lam led stille og tok ikke hevn.

Gir vi rom for bitterheten blir frøet til en rot, som vokser og vokser og vokser.

Apostelen Peter skriver:

"Men om dere holder ut lidelser når dere gjør det rette, da er det godt i Guds øyne. DET VAR JO DETTE DERE BLE KALT TIL. For Kristus led for dere og etterlot dere et eksempel, FOR AT DERE SKULLE FØLGE I HANS SPOR. Han gjorde ingen synd, og det fantes ikke svik i hans munn. Han svarte ikke med hån når han ble hånet, han truet ikke når han led, men overlot sin sak til ham som dømmer rettferdig." (1.Pet 2,20-23)

Har du gitt etter for bitterheten, er det bare en vei å gå: Omvendelsens.