Herren løper oss i møte og ønsker oss velkommen hjem!

Etter hvert som årene går er jeg blitt mer og mer sikker på en ting: Det største behovet jeg ser blant kristne i Norge i dag, er at den enkelte gjør seg djupe erfaringer av å være elsket av Gud!

Mange har en høyst teoretisk forståelse av at Gud er kjærlighet, men det er forskjell på å vite at Gud elsker deg, og å ha erfart denne kjærligheten.

Mange norske kristne bærer nemlig på så mye skyldfølelse, og erfarer så lite av den himmelske freden, hvilen og gleden. De har skyldfølelse for manglende bønn- og andaktsliv, for manglende vitneiver.

Forandringen kommer når mennesker gjør seg en erfaring av at Gud løper dem i møte, omfavner dem og ønsker dem velkommen hjem, akkurat som faren gjør det med den bortkomne sønnen.

Jeg vet noe om dette på grunn av dyrkjøpte erfaringer i eget liv. Så mye selvstev, så mye skyldfølelse, jeg selv bar på! Dette slapp gradvis taket etter at jeg lot Jesus elske meg. Legg merke til hvordan jeg ordlegger meg. Mange lar seg ikke elske. De synes de må fortjene denne kjærligheten.

Men jeg har kapitulert for Guds ubetingede kjærlighet og latt meg elske. Det skaper forandring! Varig forandring.